Dette skal avsløre plyndring av reir

Sigbjørn Kristiansen 905 55 336
redaksjonenostlendingen.no
Torsdag fikk Torfinn Jahren de tolv kameraene fra USA, som skal utplasseres ved skogsfuglreirene. Kameraene er utstyrt med bevegelsessensorer. Jahren ønsker meldinger fra hele fylket med posisjoner for skogsfuglreir, orrfugl og tiur.

50 prosent blir borte

Undersøkelsen, som skal gå over tre år, ser en oppfølging av Reveprosjektet 2009. Nå ønsker Høgskolens avdeling på Evenstad å gjennføre en undersøkelse hvilke rovdyr og fugler som står bak plyndring av skogshønsreir.
Undersøkelser fra 1980-årene viser at det var et tap på 70 prosent hos storfugl og en halvering av egg hos orrfugl før klekking. Det var på dette tidspunktet ikke noe teknologi som kunne bidra til å fastslå hvem det var som foresto eggplyndringen.

Registrerer aktivitet

Jahren, som studerer utmarksforvaltning på Evenstad, søker kontakt med skogeiere og andre som kan gi han observasjoner om skogsfuglreir fra hele Hedmark. Feltarbeidet har han kommet i gang med i vår , og nå er det viktig for gjennomføringen av oppgaven å komme til ved reir som kan utstyres med kamera. For å få fastslått hvem som er reirplyndrer.
- Etter at jeg får inn meldinger, reiser jeg ut til oppgitt sted for å sette opp kameraet. Det vil så registre det som rører seg ved reiret. Men det er ikke bare å sette i gang dette. Forut og som en del av planleggingen søker jeg aktuelle kommuner for å få tillatelse til bruk av løshund. Derfor er jeg avhengig av å få etablert kontroll med hundeiere som vil kunne bistå meg ute i felten, sier Jahren.

Tre-årig prosjekt

Det kan bli lang ventetid mens klekkingen pågår for å få inn bildene fra reirene.
- Ved at vi nå kan hente inn data ved hjelp av kamera vil vi få bedre muligheter til å se hva slags rovdyr som oppsøker reirene. Tidligere var det analyser av eggene som var plyndret og en tolking av hva slags rovdyr som står bak plyndringen. Det antas at det er om lag 70 prosent av reir med egg som hjemsøkes og vi vet at både rev og mår er blant de som står bak en god del av disse plyndringene, sier Jahren.
Han håper at prosjektet, som skal gå over tre år, skal bidra til at man får svar på en del spørsmål.
Det vil være nyttig for skog- og grunneiere å få inn opplysninger, som kan være av stor nytte for å få lagt forholdene til rette for en økning av fuglebestanenten.