FÅR IKKE LEVERT: Elgjakta starter 25. september. Rundt 200 elgjegere fra Kongsvinger i sør til Tolga i nord, Ringebu i vest til Trysil og Engerdal i øst vil ikke få levert elgene sine til slakt på mottaket til Kistefos på Rena. Foto: Scanpix
–Dramatisk for elgjakta
200 elgjegere i Østerdalen får ikke levert kjøttet sitt da Kistefos Viltkjøtt på Åsta har lagt ned mottaket. – Dramatisk for elgjakta, sier Stig Rønningen i Østerdal Viltforedling.
Siste nytt
– Vi i Kistefos Viltkjøtt AS må få kostnadene under kontroll. Derfor blir det ikke mottak på Åsta i egenregi av Kistefos inneværende år. Vi har ikke funnet noen endelig løsning, sier administrerende direktør Egil Eide.
– Er dere i dialog med noen som kan drive det?
– Det jeg vil si er at vi har fokus på kostnadskontroll og en langsiktig løsning, sier Eide.
Underskuddet til Kistefos Viltkjøtt AS på nær sju millioner kroner i fjor, se egen sak.
Beklager situasjonen
Det er fem aktører i Norge som driver med industriproduksjon av viltkjøtt. Smedstuen er størst, med 50 prosent av markedet, Kistefos som nå ute, hadde 25 prosent. Totalt 3000 dyr blir levert inn på mottak for slakt. Flere aktører har store lagre med elgkjøtt liggende fra i fjor.
– Å få solgt biff, filet og stek er det ingen problem å få solgt. Men 40 prosent av elgen er såkalt produksjonskjøtt. Karbonadedeig med andre ord. Dette kjøttet utgjør proppen i systemet og er det vi blir sittende igjen med, sier Arne Sandin, administrerende direktør i Smedstuen.
De sitter ennå med kjøtt fra fjorårets sesong.
– Det er beklagelig for jegerne, markedet og Kistefos at mottaket er lagt ned på Åsta, sier Sandin.
– Kan dere ta over driften?
– Nei. Vi har ikke kapasitet til å ta i mot og lagre mer enn hva våre leverandører kommer med. De blir prioritert først. Så vil vi se hva vi kan tilby etter hvert, sier Sandin, som har fått mange telefoner fra fortvilte jegere.
Kjøper ikke uten å få solgt
Stig Rønningen, som har enkeltpersonsforetaket Østerdal Viltforedling, mener prisen på kjøttet er problemet for viltkjøttindustrien.
– Elgkjøtt er for høyt priset. Elgsteken er for dyr og presenteres for dårlig, så ligger elgen tynt an, sier Rønningen.
Elgjegeren skal ha 70–80 kroner for kiloen.
– Av skrotten går 40 prosent vekk i svinn, det skal betales for arbeidskraft og produksjon. Da blir prisen for høy ute hos forbrukeren. Vi kan ikke bare kjøpe kjøtt uten å få solgt det i den andre enden, sier han.
Rønningen beskriver situasjonen som dramatisk for elgjakta.
– Elgkjøtt bør subsidieres på lik linje med all annet kjøtt, sier Rønningen.
Her kan du fritt komme med dine synspunkter, men det må skje under fullt navn. Da blir det mer interessant for andre som følger debatten eller deltar i den. Vi krever også en respektfull og saklig tone. Trakassering, hatske utfall og trusler aksepterer vi ikke, heller ikke personangrep og avsporing av debattene. Falske profiler vil også bli utestengt.