LØNNSOMT: Forskerne ved Høgskolen i Hedmark, avdeling Evenstad, fastslår at vinterfôring av elg med silorundballer er uvanlig lønnsomt. Det store Elgfôringsprosjektet har kostet 23 millioner kroner, finansiert gjennom Norges forskningsråd, fem fylkesmennsembeder og 12 kommuner. Forskningsrapporten er nå klar med mange interessante resultater.
Elgfôring er god butikk
Gjennom 22 år er det fôret elg på vinterstid i Stor-Elvdal. En omfattende forskningsrapport fra Høgskolen i Hedmark, avdeling Evenstad, konkluderer med at elg ikke tar skade av silo, og at vinterfôring er lønnsomt for grunneierne.
INITIATIVTAKER: Odd Grundt i Stor-Elvdal Grunneierforening var blant initiativtakerne til Elgfôringsprosjektet som nå har gitt svar.
Selv om elgen til tider nesten har spist Stor-Elvdal Grunneierforening (SEGR) til konkurs, slik Østlendingen skrev i februar 2008 da elgen spiste rundballer for 90.000 kroner i uka, viser forskningsrapporten at dette på sikt har vært et lønnsomt prosjekt for grunneierne.
I 1990 startet grunneierne å legge ut siloballer i visse områder for å holde elg unna veg og jernbane. Vinterfôringen har gjennom mer enn 20 år økt drastisk i omfang.
Fra Østlendingens arkiv finner vi for eksempel tall fra 2007, da det ble brukt 700.000 kroner og 1.000 tonn med silo på elg i Stor-Elvdal.
Elgfôringsprosjektet
Elgfôringsprosjektet har vært et brukerstyrt innovasjonsprosjekt under Natur og næring i Norges forskningsråd i årene 2006–2011. Stor-Elvdal Grunneierforening, Løvenskiold-Fossum og Fritzøe Skoger, har eid prosjektet mens Høgskolen på Evenstad har utført det vitenskapelige arbeidet.
Elgfôringsprosjektet har ønsket å undersøke hvordan fôring med silo påvirker elgens vekt, reproduksjon og risiko for sykdomsoverføring. I tillegg har prosjektet undersøkt ulike tiltak for å påvirke tilgangen på elgfôr slik som sprøyting i skogbruket, ospefelling og vierplanting, og de har undersøkt trekkmønster for elg i Telemark og Hedmark gjennom GPS-halsbånd på elgene.
Hvordan fôring påvirker
Rapporten konkluderer med at fôrmangel utpå vinteren førte til vektnedgang, aborter, tap av kalv rundt fødselstidspunkt og gjennom sommeren.
Elgkuer som brukte fôringsplasser beholdt i stor grad vektene, og både foster og kalver overlevde. Hver elgku som brukte fôringsplasser produserte inn i populasjonen dobbelt så mye som de som ikke brukte fôringsplasser, viser forskningen.
Isolert sett er avkastningen på 400 prosent for SEGR ved å vinterfôre elg. Siloballene koster en million, mens jaktinntekten er på fire millioner kroner.
Dersom det ikke ble fôret så kunne elgbestanden bare ha vært på 40 prosent av hva den er i dag på SEGRs område, fastslår rapporten. Dette hadde gitt bare en million kroner i jaktinntekter, mens skogskadene ville vært tilnærmet like store.
Ut fra modellen er fôring av elg robust og uvanlig lønnsomt, og forskerne kan ikke se noe problem med smitteoverføring på fôringsplassene, men konkluderer med at helsetilstanden bør overvåkes.
Forskningsrapporten kan i sin helhet lastes ned fra Høgskolens nettsider.
Her kan du fritt komme med dine synspunkter, men det må skje under fullt navn. Da blir det mer interessant for andre som følger debatten eller deltar i den. Vi krever også en respektfull og saklig tone. Trakassering, hatske utfall og trusler aksepterer vi ikke, heller ikke personangrep og avsporing av debattene. Falske profiler vil også bli utestengt. 
