KUNNSKAP: Naturforvalter Are Vestli i Forsvarsbygg (fra venstre), forsker i NINA, Jon Museth, og kommunikasjonsrådgiver i Forsvarsbygg, Trond Enemo, kan etter to års undersøkelser i Rena elv, registrere at bestanden av ørret har gått ned, mens harrbestanden har gått opp. Dette kan skyldes flere ting, og ikke nødvendigvis OVAS-anleggene. foto: Kristin Søgård:
Fisker Rena-elva for ny viten
Lag skjulested for ung harr og ørret i Rena elv, for da øker bestanden. Slik lyder anbefalingen fra Norsk institutt for naturforskning.
I går la forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) Jon Museth og naturforvalter hos Forsvarsbygg, Are Vestli, fram en foreløpig rapport om fisketilstanden i Rena elv.
Rapporten skriver seg fra et prosjekt som startet i 2008 og som skal gå i fem år.
– Naturlige variasjoner
Bakgrunnen for prosjektet er Forsvarets behov for å trene soldater på oversetting over vassdrag (OVAS). Det krever spesielle anlegg, i og med at det er store maskiner som skal brukes. I Rena elv er det i alt fire slike steder der elvebunnen forsterkes med steinsatte undervannstraseer. To er ferdige og står på hver side av Kjøllsæterbrua. To ligger på vent, og er planlagt litt lenger nord.
OVAS-anleggene er omfattet av en egen reguleringsplan som Åmot kommunestyre vedtok i 2005. Den styrer aktiviteten i elva. Norges vassdrags- og energidirektorat har gitt konsesjon. I den er det stilt vilkår om fiske- og miljøundersøkelser.
Rapporten som forsker Museth står bak, viser blant annet at ørretbestanden i OVAS-området har gått ned fra 2008 til 2009, samtidig som harrbestanden har gått opp.
Det er likevel for tidlig å konkludere eller si at nedgangen skyldes OVAS-anlegget, understreker han.
– Dette er dynamiske systemer med naturlige variasjoner. Dessuten er elva også påvirket av kraftverket og regler for fisket, sier han.
Medspillere
– Vår vurdering vil ikke være å restaurere eller etablere nye gyteområder, men heller sikre oppvekstområdene med grov stein og skjulesteder. Det er det som begrenser tettheten av fisk, fastslår Museth.
Selv om det er for tidlig å trekke noen fiskefaglige konklusjoner, er kunnskapen om hvilke metoder som fungerer godt, sikker. Her har to metoder skilt seg ut.
– Båtelfiske er den ene. Vi bruker en elfiskebåt som gjør at vi kan bedøve fisken med elektrisk støt, registrere den og på den måten overvåke tettheten. Alternativet var å sette ut garn og fange fisken på den måten, men det ville tatt livet av en del fisk, sier Museth.
Den andre metoden som har vist seg velegnet, er gytegropregistreringer.
Fangstregistreringer er også gjort. Her er Åmot elvelag og høgskoleavdelingen på Evenstad viktige medspillere.
Les også: Send inn dine fiskebilder
Her kan du fritt komme med dine synspunkter, men det må skje under fullt navn. Da blir det mer interessant for andre som følger debatten eller deltar i den. Vi krever også en respektfull og saklig tone. Trakassering, hatske utfall og trusler aksepterer vi ikke, heller ikke personangrep og avsporing av debattene. Falske profiler vil også bli utestengt. 
