GODT: Både folk og bær trives godt på Hole gård i Åsbygda. I dag produseres det 100 tonn jordbær årlig her. Fra venstre Ida Karine Skramstad, sønnen Tormod Enok og barnebarnet Theodor Enok. $BYLINE_ON$Alle foto: Kristin Søgård$BYLINE_OFF$
Jordbærsatsing som smaker søtt
100 tonn jordbær i året og opp til 100 ansatte. Familien Skramstad i Åsbygda har nok å henge fingrene i nå i jordbærsesongen.
TILBAKE: Litauiske Asta Smaizienè (til høyre) har jobbet med jordbær i Åsbygda de siste ti årene og trives svært godt med det. Til venstre er Wilma Petkevicienè. $BYLINE_ON$$BYLINE_OFF$
LAM: Theodor Enok Skramstad (9) har mange kopplam å velge mellom. Dette er et av dem som er hans. $BYLINE_ON$$BYLINE_OFF$
KJØLIG: Kjølelageret fylles fort opp i løpet av en dag. Noe havner også på fryselageret. Theodor og pappa Tormod prøvesmaker gjerne før de sender det fra seg. $BYLINE_ON$$BYLINE_OFF$
Det er mye liv og røre på gården Hole i Åsbygda om dagen. Jordbærsesongen er i full gang, og mange stikker innom for å kjøpe bær. De nærmere hundre litauerne som bor på gården i sommerukene, er ute og plukker når Østlendingen er innom.
Resultatet av det kommer fortløpende. Traktorlass på traktorlass ruller inn med nye forsyninger til kjøle- og fryselagrene. En snekker er i sving på et hus, mens en fjøsrøkter vasker i sauefjøset. De øvrige dyra, rundt 1.200 i tallet, er på utmarksbeite.
Fikk hederspris
Den omfattende virksomheten på Hole gård har krevet flere tunge investeringer i årenes løp. Onsdag fikk familien Marthaprisen, Åmot kommunes hederspris, for innsatsen. Den anerkjennelsen smaker godt, medgir Tormod Enok og mor Ida Karine. De deler prisen med ektefellene sine; Liv Hege Bakken og Tore Enok Skramstad.
Men anerkjennelse for bærene og sauekjøttet vårt, har vi jo hatt hele veien så lenge vi har hatt kjøpere, presiserer Ida Karine.
Ideen om jordbær var Tormods. Da han og moren ville forsøke seg i 1992, fastslo far Tore at skulle det gjøres, skulle det gjøres skikkelig. Ti mål ble dermed tatt i bruk, og resultatet ble 500 kg bær.
Vi syntes det var fryktelig mye, minnes Ida Karine.
I dag legger jordbærproduksjonen beslag på 150 mål, som altså gir 100 tonn bær i året. Det omfatter også nesten ti mål i Vestby i Trysil, der Ida Karine kommer fra.
Litauere
Det er hovedsakelig litauere som jobber med jordbærplukkingen på Hole gård. Disse bor på gården, enten på hybler eller hytter. I det som før var stall og høylåve, er det nå kjøkken, spiserom og oppholdsstue.
Jeg vil at arbeiderne skal ha en komfort som også jeg kunne ha vært fornøyd med. Det er viktig for meg, kommenterer Tormod.
Transporten fra Litauen er det også vertskapet på Hole som organiserer.
Vi bestiller en buss som henter arbeiderne der de bor og får dem til kaia. Derfra tar de båt til Stockholm. Der venter en buss som frakter dem hit, sier Ida Karine som er organisatoren.
Dette betaler litauerne sjøl.
Opp og ned
Jordbærproduksjon er preget av store svingninger i markedet, er Ida og Tormod enige om.
På frysebær har ikke prisene gått opp på mange år. Det har vært masse hysteri om at det ikke blir levert nok bær, men da må prisene opp. Sånn sett er det «money talks», pengene taler for seg, sier Tormod.
Saueholdet er det nødvendige fundamentet i gårdsproduksjonen. 800 lammeslakt leveres i året, og i disse dager går rundt 1.200 dyr ute på Holsetra i Åstadalen. Så langt har de gått fri for rovdyrangrep.
Her kan du fritt komme med dine synspunkter, men det må skje under fullt navn. Da blir det mer interessant for andre som følger debatten eller deltar i den. Vi krever også en respektfull og saklig tone. Trakassering, hatske utfall og trusler aksepterer vi ikke, heller ikke personangrep og avsporing av debattene. Falske profiler vil også bli utestengt. 
