SNEKKERMØTE: Aktoratet og forsvaret forsøkte den samme snekkertekniske måleøvelsen i Barfrøstua på Koppangtunet i går, men kom til ganske motsatt resultat om framskapet og matskapet har vært innpanelt og festet til tømmerveggen, eller har stått mer eller mindre fritt utenpå panelet. Aktor Tarjei Istad (t.v.) sammen med Cato Schiøtz, en av de tre forsvarerne. Foto: Lars Gustavsen
Strides om skapene var del av bygningen
Aktorat og forsvarere brukte igjen mye tid på å vise i hvilken grad skap og benker i Barfrøstua har vært veggfast og innpanelt del av bygningen, eller ikke. Et vitne fra Riksantik-varen sa at inventaret uansett fulgte et fast innredningsmønster i eldre norske bonde-stuer.
Ankesaken for Eidsivating lagmannsrett i den mye omtalte møbeltvisten på Koppang fortsatte på andre dag i går med befaring i Barfrøstua på Koppangtunet, og påfølgende vitneførsel.
Mens politiførstebetjent Bjørn Grønvold og to "forsvarsvitner" innen bygg- og snekkerfaget tok for seg det borttatte inventarets mulige plassering og feste i bygningen, sa vitnet Bård Langvandslien fra Riksantikvaren at etter Riksantikvarens syn tilhører alt inventaret i stua fredningen.
– Det spiller ikke noen rolle om de er festet i veggen, framholdt han fra vitneboksen.
Et karakteristisk inventar
Langvandslien begrunnet verneverdien med at det handler om store, tunge og helt karakteristiske møbelstykker for østerdalsregionen, og fra en spesifikk tidsepoke på 1800-tallet.
Både framskapet, matskapet, skatollet, klokken, hyllene og benkene var del av dette faste inventaret.
Og når man fra vernemyndighetenes side på 1920-tallet valgte ut noen barfrøstuer som man vil frede, så valgte man de med "gode og karakteristiske inventarer", redegjorde Langvandslien.
– Kunne vært klarere
Samtidig innrømmet Langvandslien at det absolutt kunne vært gjort klarere hva som var fredet og omfattet av fredningen, i korrespondansen fra Riksantikvaren med ulike parter i Østerdalen i tida etter 1923 og for så vidt helt fram til 2005.
– Det er ikke nevnt eksplisitt noe sted at innboet inngår i fredningen. Men i korrespondansen har det jo vært et stort tema at møblene skulle komme tilbake, når de iblant har vært flyttet om på, argumenterte Langvandslien.
Frednings-presiseringer
Fredningsloven fra 1920 omtaler bare fredning av bygning og bygningsdel.
Rettens administrator Odd Jarl Pedersen ville vite om tolkningen av hva fredningsvedtaket fra den gangen omfattet, ikke hadde vært så uklar at man hos Riksantikvaren på noe tidspunkt senere hadde vurdert å burde frede en gang til.
Det trodde Langvandslien ikke, men la til:
– Hvis retten nå konkluderer med at vedtaket fra den gang er slik at inventaret ikke inngår, så må vi jo gå gjennom det på nytt. For da får jo det presedens, svarte han.
Han innrømmet for øvrig at uklarheten som har oppstått som følge av denne saken, er grunnen til at det nå foregår en stor fredningsgjennomgang hos Riksantikvaren, der en presiserer mange av de fredningene som eksisterer.
Følg Østlendingen på Facebook!
Her kan du fritt komme med dine synspunkter, men det må skje under fullt navn. Da blir det mer interessant for andre som følger debatten eller deltar i den. Vi krever også en respektfull og saklig tone. Trakassering, hatske utfall og trusler aksepterer vi ikke, heller ikke personangrep og avsporing av debattene. Falske profiler vil også bli utestengt. 
