Vil ha rett til å forsvare levebrødet

Spekedalen Drift BA har søkt Fylkesmannen i Hedmark om fellingstillatelse på to ulver og to bjørner på litt over ei uke. Beitelaget har fått innvilget fellingstillatelse på to ulver og en bjørn – som også er identisk med hva som er blitt felt.
– Dette handler faktisk om levebrødet for oss! Vi produserer ren mat, opprettholder arbeidsplasser i Bygde-Norge og betaler vår skjerv av skatter og avgifter til storsamfunnet på lik linje med andre arbeidstakere i landet, sier Ole Jakob Akre i Rendalen.

Organisert gjeting

Under paraplyen Spekedalen Drift BA er det til sammen 20 husdyreiere som har gått sammen for å utnytte den ressursen som utmarksbeite er.
– Vi hører til stadighet at vi som saueeiere må passe på dyrene våre. Og er det noe vi faktisk gjør gjennom beitesesongen, så er det akkurat det å passe dyrene, fastslår Akre.
Han forteller at de i Spekedalen har sju gjetere fast ansatt på kontrakt denne sesongen. I tillegg til disse har Spekedalen Drift BA, med hjemmel i Dyrevernloven, pålagt hver enkelt av husdyreierne å gjennomføre et antall gjeterdøgn som er utregnet med bakgrunn i hvor mange dyr den enkelte har sluppet på beite.
– For mitt eget vedkommende så er jeg pålagt et minimum på 10 oppsynsdøgn. Jeg presiserer et minimum, for mange er ute mer enn det, sier Akre.

Stort område

Beiteområdet som blir brukt i Spekedalen er på 400.000 dekar. Det er ei to mil lang stripe som er to kilometer bred.
I dette området går det om lag 3.500 sauer og 250 kveg på beite. Turnusen for de ansatte gjeterne gjør at de i gjennomsnitt er tre personer per døgn som passer alle dyrene i dette enorme området.
– Vi skulle selvfølgelig hatt råd til å ansette enda flere gjetere, men økonomien tillater ikke det, sier Akre.
Sauebonden forteller at han gjennom fem år hadde alle dyrene på innmarksbeite, men at det aldri kommer til å skje mer.
– Det er på grunn av dyrehelsen jeg er soleklar på dette. Jeg klarte å få til noenlunde slaktevekter på mine sauer til tross for veldig begrenset og ensidig beite. Men jeg gjør det ikke igjen når jeg så hvordan de led i sommervarmen, sier Akre.
Fordelene med både temperaturen for dyrene når ulla vokser ut, og variasjonen i beitet i fjellet, gjør at innmarksbeite er helt uaktuelt, mener Akre.

Kunne vært en massakre

– Det er nettopp fordi at vi har folk ute i beiteområdene for å passe på, at vi nå har gjenfunnet skamferte og rovdyrdrepte sauer så raskt. Dermed kommer vi hurtig inn i situasjonen sammen med Fylkesmannen, og på den måten få iverksatt skadefelling som det er sjanse for å lykkes med, sier Ole Jakob Akre.
Lederen for beitelaget i Spekedalen tør ikke engang tenke på hvordan situasjonen virkelig ville vært nå i Spekedalen dersom myten om at saueeiere ikke passer på dyrene sine var sann.
– Vi har beviselig hatt to ulver og to bjørner der. Og det er bare de rovdyrene vi vet om med sikkerhet. Dersom bare disse alene hadde fått herje fritt utover sommeren, så hadde det vært en komplett massakre i Spekedalen, sier Akre.

Berømmer fylkesmann

Etter den første ulven som ble felt for halvannen uke siden, kan 26 døde sauer så langt knyttes til denne.
– Jeg berømmer Fylkesmannens miljøvernavdeling som gir fellingstillatelse etter at de fem-seks første blir funnet. Med det dyktige rovviltlaget vi har nå, så avverger vi mange dyretragedier når de kommer hurtig inn i situasjonen, sier Akre.
Han forteller også ut ifra erfaring at når de første funnene blir gjort, kan tallene garantert ganges opp med både fem og seks etter at hele området er gjennomgått og opptelling på dem som lar seg finne igjen er foretatt.