Feiret fransk jul

– Vi feiret vår aller første jul i Hodalen. Vi koste oss med fransk vin og fransk julemat. Det vil si foie gras, som er lever av gås eller and. Jeg kombinerte også med norsk elgkjøtt som vi har fått av snille folk i Tolga, smiler Stephanie.

Tar et prøveår

Paret leier gården Moen av søsknene Erling, Bjørn og Kristin Moen på Tolga. Hit, langt ute i "ødemarka" kom det franske paret med 16 hunder på flyttelasset i høst. Småbruket passet perfekt for å drive med hundekjøring, og siden har hundeflokken vokst til 21.

– Vi har tenkt oss dette året som et prøveår for å se om vi trives her. Gården har vært i Moen-familien siden 1812 og kanskje kjøper vi den hvis den blir til salgs, sier Stephanie.

Det franske paret har kost seg i hele romjula, vært på gode turer med hundene og taklet sprengkulda.

Sommerjobber i Norge

Samboeren Jean Philippe er fransk champion i hundekjøring og har flere starter i både Femundløpet, Finnmarkløpet og Le Grande Odysee i Frankrike som til sammen gir adgang til store hundeløp i Nord-Amerika. Stephanie ble med ham til Femundløpet på Røros første gang i 2007.

I fjor vår reiste hun alene tilbake til Norge og Våler for å jobbe for den frivillige organisasjonen World Wide Opportunities on organic farms (WWOOF), som driver med økologisk jordbruk. Slik kom hun i kontakt med Mette Sand og Erling B. Semmingsen på Telneset.

– Jeg bodde hos dem mens jeg jobbet på Terina på Tynset i sommer og var på jakt etter et sted å bo. Til slutt var det Morten Paulsen i Hodalen som hjalp meg med det. Han driver selv med hundekjøring og lovte å ringe meg når han hørte om noe som var ledig, sier hun.

På Moen siden september

I september flyttet Jean Philippe etter til Norge og paret etablerte seg på Moen.

– Vi er veldig fornøyd med å bo her og er glade for måten vi har blitt mottatt på. Her er det mange hyggelige naboer som har kommet med gaver, kaker og kaffe og sjampanje. Vi har til og med fått blomster av bondekvinnelaget. Jean Philippe bruker å si at folk her er mye hyggeligere med utlendinger enn vi er i Frankrike, smiler Stephanie. På kort tid har hun lært seg godt norsk, mens samboeren foreløpig har nok med å uttale enkelte norske ord og stavelser. I hjemlandet var han ansvarlig for vedlikeholdet av maskiner i et steinbrudd, og har også utdannelse som landbruksmekaniker. Før han kommer så langt som å søke jobb er det langt viktigere å ha mest mulig fritid for å dyrke den kjære hobbyen med hundekjøring.

– I Frankrike kunne man holde på med hundekjøring to-tre måneder i året for 20 år siden. Nå er det nok snø til bare en uke. Ettersom Jean Philippe liker det så godt er planen å flytte til Norge for godt, sier Stephanie.

Planer om fjellturisme

Hun har gått etablererkurs på Tynset og har planer om å starte med fjellturisme for franskmenn i Fjellregioen. Det vil si skreddersydde pakker med alt fra reise, overnatting, måltider, aktiviteter som sledehundkjøring og coaching.

– Disse pakkene vil bli utviklet i samarbeid med lokale leverandører og fjellstyret, legger den blide og initiativrike "mademoisellen" til. I tillegg har hun ingeniørutdannelse i matteknologi i Frankrike, og har jobbet som kvalitetssjef på en organisk gjødselfabrikk. Det er kvalifikasjoner som kommer godt med også i et landbruksdistrikt som Nord-Østerdalen.

Vil savne familien

Stephanie og Jean Philippe kommer fra et lite sted 90 kilometer nordøst for storbyen Toulouse. Det ligger på landsbygda og er ikke så forskjellig fra Hodalen.

– Dessuten liker vi å være ute i naturen og synes ikke det er så øde her. Vi kan ikke gå på kino og gjøre andre ting som i en stor by, men tiden går fryktelig fort likevel. Det ble litt rart å være borte fra familien min for første gang i jula, for juletradisjonen har alltid stått sterkt hos oss. Men det gikk bra. Den første jula i Hodalen sammen med Jean Phillipe ga mersmak, avslutter Stephanie.

Jobber som norsklærer

Lynkurs hos norsk dame

Det lille hun kunne av norsk på forhånd lærte hun på en helg av en Lillehammer-dame som bor i Toulouse. – Etterpå kjøpte jeg en bok og prøvde å lære norsk på egen hånd, men det er vanskelig når en er alene og det er ingen andre å snakke språket med, sier Stephany.

Hun var med på et norskkurs da hun kom til Tolga, og det var læreren hennes Jan Erik Rise som foreslo at hun skulle ta på seg et vikariat som norsklærer for fremmedspråklige elever da behovet dukket opp. Vikariatet på 12 timer i uka begynte i november og varer ut året.

Fem nasjonaliteter

– På kurset har jeg elever fra fem forskjellige nasjoner. De er fra Eritrea, Kongo, Thailand, Tyskland og Frankrike. Fordelen er at jeg vet hva som er problematisk med det norske språket for utlendinger, fortsetter Stephanie.

Samboeren Jean Phillip er blant elevene og skriver gjerne under på at det er vanskelig å lære seg norsk.

– Men jeg skal klare det. Stephanie er en flink norsklærer, flirer han på norsk med litt hjelp av engelsk.

Følg Østlendingen på Facebook!