AVKORTING: Mange saueeiere i Hedmark har fått avkorting i erstatningskravene sine etter beitesesongen 2011, spesielt på grunn av jerveskader. Mange har nå sendt inn klager på avgjørelsene som Fylkesmannen har gjort. (FOTO: SCANPIX)
Må lete etter flere kadaver
Både Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark Sau og Geit er enige om å bruke mer ressurser på å finne flere kadaver etter rovdyrangrep.
Lederen i Hedmark Sau og Geit, Per Kjetil Granrud, mener det er galt at så mange saueeiere får avkorting i erstatningene i forhold til de kravene som er reist etter at store deler av saueflokken er borte etter fjorårets beitesesong.
Mandag var det møte mellom styret i Hedmark Sau og Geit, lederen av rovviltnemnda, Arnfinn Nergård, Statens naturoppsyn og Fylkesmannen i Hedmark.
En viss forståelse
– Vi gikk gjennom erfaringene etter beitesesongen 2011 og diskuterte kommende beitesesong. Prinsipielt burde det ikke vært noen avkortinger av erstatningsbeløpene, men etter praten vi har hatt i dag, forstår jeg fylkesmannens håndtering av saken. Det er den såkalte erstatningsforskriften som er problemet. Nå må vi sette inn større ressurser for å finne flere kadaver som gir grunnlag for erstatning. Men jeg synes det er beklagelig at vi skal bruke ressurser på dette i stedet for å bruke energien på å føre tilsyn med dyrene, sier Granrud.
Avkorting til en av tre
Assisterende miljøverndirektør Kristine Schneede hos Fylkesmannen i Hedmark forteller at 62 prosent av søkerne om erstatning får full erstatning minus det såkalte normaltapet.
– De fleste av dem som får avkorting, får en reduksjon på 25 prosent, mens noen får en reduksjon på 50 prosent. Dette er i forhold til lite dokumentasjon. Enten er det ingen dokumentasjon eller så kan det være fra null til fire prosent, sier Schneede. Hun sier at det er en totalvurdering som ligger til grunn for erstatning til saueeiere som har mistet dyr uten at det er funnet tilstrekkelige bevis. Det er i forhold til tap for andre saueeiere i samme området og utbredelse av rovdyr, da spesielt i jerveutsatte områder.
Frykter streifulv
Både sauenæringa og forvaltningen er bekymret over flere streifulver, i hovedsak svenske ulver som trekker østover.
– Problemet er når streifulvene dukker opp i de grønne sonene, som er prioritert for beite. Her må vi være forberedt på akutt tidligsanking og uttak av skadegjørere. Vi gjør en del av dette arbeidet nå i forbindelse med lisensjakta på ulv. Det ble blant annet felt en ulv i Åmot sist helg, sier Kristine Schneede.
Fylkesmannen ga også signaler om å ta ut enkeltbjørner tidlig på våren.
– Det handler om å ta ut hannbjørner kort tid etter at de kommer ut av hiet, sier Schneede.
Dette mener Per Kjetil Granrud er fornuftig politikk.
Her kan du fritt komme med dine synspunkter, men det må skje under fullt navn. Da blir det mer interessant for andre som følger debatten eller deltar i den. Vi krever også en respektfull og saklig tone. Trakassering, hatske utfall og trusler aksepterer vi ikke, heller ikke personangrep og avsporing av debattene. Falske profiler vil også bli utestengt. 
