Omsider hos sine egne

Det er tyngde over Geir Stormoen. Ikke bare fordi han som kunstner nå utelukkende arbeider med stein som materiale til sine skulpturer, til tross for utdanning og bakgrunn i bildende kunst.
Stormoen markerer seg også sterkt nasjonalt som en av de fremste utøverne av monumental utsmykking i offentlige rom – med blant annet det velkjente skulptur/fonteneanlegget på Bryggetorget på Aker Brygge (1989), utsmykninger på flyplassen på Gardermoen (1999)og Leiv Eiriksson-monumentet i Trondheim (1997).
Bare i veldig liten grad har han tidligere som skulptør arbeidet i den mindre målestokken. Når Stormoen (65) nå omsider og snart 40 år etter sin debut på Høstutstillingen i 1968, stiller ut i hjembyen er det veldig hyggelig at Elverum Kunstgalleri i Skogbrukets Hus danner rammen om det som faktisk er en av hans svært sjeldne separatutstillinger – den forrige var i Trondhjems Kunstforening i 1991.
Slik sett er dette en mønstring også av nasjonal interesse og profil.
Utstillingen som åpnes av Halldis Hoaas i morgen ettermiddag, byr på omkring 20 arbeider, hvorav de fleste er lagd spesielt for denne mønstringen- og dette lokalet. I tillegg omfatter utstillingen tre skulpturer, hver på 1,4 tonn, som i løpet av onsdagskvelden kom på plass på Rådhusplassen foran Elvarheim.
I tillegg til malerutdanningen fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Kunsthåndværkerskolen i København og Statens Kunstakademi, har Geir Stormoen formell bakgrunn som interiørarkitekt. Han arbeider da også ofte i grenselandet mellom arkitektur og skulptur; utformingen av skulpturene er resultatet også av hensyn som er tatt til omgivelsene.
"Objekt 1, 2 og 3" på Rådhusplassen er ikke lagd til denne plasseringen, som altså er helt midlertidig. Stormoen var blant de fem kunstnerne som i vår ble invitert av Elverum Sparebanks og Østerdalen Sparebanks Kunstfond til å komme med forslag til utsmykking av Rådhusplassen – men hans bidrag nådde ikke opp.

Dette er altså noe helt annet; tre søyler av ulik form og materiale, rød polert granitt fra Halland i Sverige, svart polert syenitt fra Lødingen i Nordland og gråmelert granitt fra bergensområdet.
Om ikke Stormoen kom i betraktning i forbindelse med den permanente utsmykningen, har han i hvert fall fått en utmerket plass i de tre til fire ukene utstillingen vil vare. I går formiddag ble plassen og skulpturene kledd i snø, det fungerte utmerket det også. Og bare som et tips til forbipasserende: Ta og stryk på dem, kjenn tyngden, styrken og samtidig "mykheten" i materialet, se vanndråpene spille på den mønstrete overflaten.
Geir Stormoens kunst er lagd for å bli tatt på. Han ser hendenes kontakt med objektet som like viktig som øyets.

I Elverum Kunstgalleri er det tre monumentale skulpturer som umiddelbart tar tak i blikket. Mange av de mindre arbeidene er plassert på spesielt designete og bygde veggkasser. Ikke bare for å løfte dem fra gulvet og opp i "blikk- og berøringshøyde", men også for å la dem bli en del av rommet, ikke bare utstilte objekter.
Skulpturen "Duo" i svart, polert diabas er spesielt lagd for den lille nisjen som åpner galleriets hovedrom fra forrommet. Denne vulkanske bergarten har en svært høy egenvekt, og går igjen i flere av skulpturene – Stormoen sier åpent at han har forelsket seg i diabasen.
En steinskulptur har lang skapelsesprosess. Fra den første skissen (skissebøker utstilles som en egen, svært original installasjon), gjennom skjæring og grovbearbeiding av materialet, fram til den endelige utformingen og overflatebehandlingen. Bli forbauset og forbløffet når overflaten ikke er den samme for hånda som for øyet.

Geir Stormoens skulpturer forestiller sjelden noe konkret. Han former stein, iblant med klare referanser til naturens egne former og linjer, andre ganger løftet og overgitt til betrakterens egen fantasi.
God fornøyelse!

Publisert fredag 12. oktober 2007 kl. 00:00.
Sist oppdatert fredag 12. oktober 2007 kl. 00:07.