8 av 13 voksne ulver er sporløst borte

Av

Av de 13 ulvene som har ynglet i Norge de siste tre åra, er åtte sporløst forsvunnet. Ulveforskernes forklaring er at de fleste er tatt av dage ved illegal jakt.

Petter Wabakken sier at norsk ulveforvaltning er ute av kontroll fordi de voksne ulvene blir borte og nye kommer til.

Petter Wabakken sier at norsk ulveforvaltning er ute av kontroll fordi de voksne ulvene blir borte og nye kommer til. (Foto: )

DEL

Stortingets vedtatte mål med tre helnorske ynglinger innenfor ulvesonen er oppnådd de tre siste åra.

Men Petter Wabakken sier at norsk ulveforvaltning er ute av kontroll fordi de voksne ulvene blir borte og nye kommer til.

LES OGSÅ: Venstre-topp i Hedmark åpner for ti-dobling av ulvestammen

Enormt frafall

I Norge akkurat nå består Letjenna-flokken av tispa og en valp.

Hannen er borte, men det er kommet til en «stefar».

Julussaflokken består av tispa og sju valper. Også her er hannen borte og en ny har tatt over rollen.

LES MER OM ØSTLENDINGENS ULVEPROSJEKT - I ULVESONEN!

Slettås-flokken består av tispa med sju valper fra i fjor og forfjor.

TIDLIGERE SAKER:

Hannen er borte og det er ikke observert noen ny partner.

– I 2012-ynglingene mangler det altså en av de to foreldrene i alle helnorske valpekull. Påfølgende vinter etter de helnorske ynglingene i 2010 manglet to av seks voksne som ynglet, det samme var tilfellet i 2011. Den åttende forsvant sporløst ett år seinere sier ulveforsker Petter Wabakken ved Høgskolen i Hedmark.

Seks av disse åtte forsvant i løpet av bare ett halvt år fra de ble foreldre til valper.

Illegal jakt

Wabakken sier at ynglende ulv i Skandinavia er fulgt tett de siste 30 åra både i Norge og Sverige.

DNA-prøver, radiomerking og sporing har, etter Wabakkens mening, et tilnærmet komplett bilde av de voksne ulvene som har ynglet i Norge siden den første ynglingen på Finnskogen i 1983.

Forskningen har vist at bare seks prosent av voksen ulv dør en naturlig død, 94 prosent av dem dør altså som et resultat av menneskelig aktivitet.

– Vi vet at fire prosent av disse blir drept av enten bil eller tog. De resterende blir avlivet av mennesker enten ved lovlig felling eller illegal avliving. Enkelte hevder at når voksne ynglende ulver forsvinner har de vandret ut og slått seg ned et annet sted, sier Wabakken.

Han forteller at i løpet av 30 år har ikke forskerne hatt ett eneste tilfelle der tisper har forlatt reviret og dukket opp et annet sted og forskerne vet at bare mindre enn fem prosent av hannene kan gjøre det.

– Hadde de vandret ut ville vi funnet DNA-spor av dem andre steder, det har vi ikke gjort. Vi har et stort, unaturlig svinn og ingen har gitt en bedre forklaring enn illegal jakt som den beste forklaringen på det enorme tapet av voksen ulv, sier Wabakken.

Flere observasjoner

Rovdyrforskerne på begge sider av riksgrensa har gjennom åra observert mange tilfeller av ulovlig jakt på ulv på sommer og vinter. Både organisert jakt og gift på åte.

Wabakken har sjøl sett mindre av det de siste åra noe han forklarer med at han har vært mindre ute i felt.

– Men jeg har sittet 500 meter unna ulvevalper med teleskop og observert ulvejakt og vi har sett nok av fugler som sjangler etter å ha vært på forgiftet åte. Vi har rapportert det, men slike saker har ikke høy prioritet. Vi pålagt å melde fra, enten til Statens naturoppsyn (SNO) eller til politiet, dersom vi støter på noe mistenkelig.

Wabakken forteller at politiet fikk konkrete tips om hvor Kynnahannen «Ivan», som forsvant ved Storsjøen, var dumpet men at det ikke ble gjort noe.

– Jeg sier ikke at politiet bør prioritere slike oppgaver, jeg bare registrerer at våre pålagte tips om mulige ulovligheter ikke i liten grad har fulgt opp når saken var fersk, sier Petter Wabakken.

Må klare seg sjøl

En av hovedoppgavene i forskernes oppdrag er å forklare ulvestammens utvikling, å forklare det unormalt store frafallet er derfor en del av forskningsprosjektet.

Wabakken vil ikke mene noe om bestandsmålene eller rovdyrpolitikk, men slår fast at dersom det som i Sverige hadde vært en naturlig bestandsvekst også i norsk del av ulvestammen, kunne det vært drevet legal lisensjakt på ulv innenfor ulvesonen i Norge i dag.

På 1990-tallet opplevde forskerne en vekst på rundt 30 prosent, nå er den omtrent null. Med legal jakt kunne genetiske og ikke minst etiske hensyn blitt ivaretatt.

– Nå holdes ulvestammen nede gjennom illegal jakt. Resultatet er at rovviltnemndene som forvalter ikke har kontroll på bestanden innenfor ulvesonen. Det er slik at i de seks revira vi har hatt yngling i de siste tre åra, er det bare i ett av dem at samme paret har ynglet mer enn en gang, og det var i Slettåsreviret i Trysil. Det gir utfordringer for forvaltningen, sier Wabakken.

Han stiller også spørsmål rundt det etiske. Seks av de åtte ynglende ulvene som er forsvunnet ble borte i yngeltiden, under et halvt år etter valpingen.

– Illegal avliving i yngletiden kan også påføre valpene lidelser, sier Wabakken.

Usikkert i Slettås

Forskerne regner med at over hundre ulv er blitt offer for ulovlig jakt i Skandinavia de siste 30 åra.

Atferd kan endres når valpene vokser opp uten begge foreldrene. Wabakken sier at Slettåsflokken kan være et resultat av illegal avliving.

Den nå forsvunne Slettåshannen var født i det tidligere tilgrensende Osdalsreviret i Rendalen.

– Unge hannulver utvandrer og slår seg oftest ned svært langt fra reviret der de er født. Unntaket er når foreldre dør. Da kan også hannulver slå seg til i naboområdet til der de er født. I det tilgrensende Osdalsreviret forsvant mora sporløst i 2009. Det vil si før hennes avkom, etter en kort utvandring, ble stasjonær, ynglende ulv til Slettås.

– Prøv heller med gulrot

Wabakken sier han er opptatt av å dempe konfliktene med ulv.

Forskeren sier han legger seg ikke opp i politiets prioriteringer eller arbeid, heller ikke politiske føringer og politisk debatt.

Men han at han har liten tro på strengere straffer og med det høyere prioritering av etterforskning rundt illegal jakt.

– Slik regelverket er i dag får det små konsekvenser dersom du blir tatt for illegal jakt. Men jeg tror ikke pisk er det rette verktøyet. Norge bruker i dag rundt en kvart milliard kroner på forvaltningen av rovdyr. Hva med å bruke ti prosent til å kompensere for ulempene det er med å ha ulv. Kanskje det kan være gulrota som kan gi oss kontrollen over ulveforvaltningen tilbake, sier Petter Wabakken.

LES OGSÅ: Venstre-topp i Hedmark åpner for ti-dobling av ulvestammen

Artikkeltags