FAST JOBB: Lars Erik Enger, til venstre, fikk praksis ved kornsiloen på Flisa og etter hvert fast jobb der. Her er han sammen med Svein Olav Holterud.
– Grenseløs Grønn Finnskog reddet meg
Grenseløs Grønn Finnskog hadde oppsiktsvekkende gode resultater. – Vi synes alle det er veldig synd at det ikke ble videreført.
- Av:
- Sverre Viggen
- Publisert
- 30.08.2012 03:00
- Sist oppdatert
- 29.08.2012 21:51
BLE IMPONERT: Fra venstre professorene Bengt Eriksson og Jan Kåre Hummelvold, forskerne Gunvor Strand, Ragnfrid Krogstad, prosjektleder Margrethe Nøkleby, arbeidslederne Peter Lund og Hans Robert Morønning. Og ikke minst bruker Ottosen, foran.
Det sier forsker Ragnfrid Kogstad, som sammen med en rekke andre forskere har sett nærmere på «de grønne tilbudene» forskjellige steder i landet.
– Det er et paradoks at det ikke er mulig å videreføre et slik prosjekt med så gode resultater, sier Kogstad.
– Berget meg
Lars Erik Enger var en av brukerne av Grenseløs Grønn Finnskog.
Etter oppholdet der, fikk han en praksisplass ved kornsiloen på Flisa.
Det var for rundt fire år siden.
Han jobber der fortsatt. Nå har han fast jobb og stortrives, og alt fungerer.
– Jeg var litt på feil spor en periode, og det er absolutt ikke feil å si at det var Grenseløs Grønn Finnskog som fikk meg på rett veg, sier Enger.
Det samme sier andre som var en eller flere perioder inne hos Grenseløs Grønn Finnskog.
Mange er i fast jobb, andre valgte skolevegen igjen etter motiverende opphold i GGF.
Helt opp i 80 prosent
Det første året med Grenseløs Grønn Finnskog førte til at hele 80 prosent av de som var inne, fikk jobb eller skoleplasser.
Etter hvert havnet man på rundt 50 prosent på tilbakeføring til arbeidsliv og skole.
– Jeg husker at da dette ble startet som et Interreg-prosjekt, var det en betingelse for videre drift at det ble en tilbakeføring på minst 25 prosent. Jeg husker også at Peter Lund da sa at hvis ikke kravet var høyere, ville han ikke være med. Vi kom godt over den grensa, sier Hans Robert Morønning, som sammen med Peter Lund var arbeidsleder ved prosjektet som var lokalisert til Haslemoen.
Han og Lund sier at de vet at det i dag er unge som ikke har noe tilbud, og som ville vært naturlige brukere av Grenseløs Grønn Finnskog.
– Men slik ble det dessverre ikke, sier de.
Åtte millioner
Norsk Forskningsråd bevilget for noen år siden åtte millioner kroner til en undersøkelse av nettopp de «grønne tilbudene».
En gruppe forskere og representanter for Høgskolen i Hedmark med blant andre Ragnfrid Kogstad, så da nærmere på GGF og ble mektig imponert.
– Det var virkelig imponerende og synd at det endte som det gjorde, sier Kogstad.
Her kan du fritt komme med dine synspunkter, men det må skje under fullt navn. Da blir det mer interessant for andre som følger debatten eller deltar i den. Vi krever også en respektfull og saklig tone. Trakassering, hatske utfall og trusler aksepterer vi ikke, heller ikke personangrep og avsporing av debattene. Falske profiler vil også bli utestengt. 
