VIKTIG INTERNASJONALT: Trygve Magnus Slagsvold Vedum snakker om maten i verden. Panelet fra venstre: Brita Skallerud, 2. nestleder i Norges Bondelag, Reidar Åsgård, (Ap), Rune Øygarden (H), stortingsrepresentant Per Roar Bredvold (Frp) og Christian Haugen (SV).
Hvordan fø verden?
– Landbruksmeldinga handler først og fremst om matens betydning i nasjonal og internasjonal politikk, sa stortings- representant Trygve Magnus Slagsvold Vedum da meldinga ble diskutert på Kirkenær torsdag kveld.
Det var Hedmark Bondelag som arrangerte møtet i forbindelse med at den første landbruksmeldinga på drøye 10 år er sendt ut på høring, før den skal behandles i Stortinget ved påsketider.
Drøye 100 tilhørere hadde møtt fram for å høre innledningen fra Norges Bondelags 2. nestleder Brita Skallerud, og representanter fra de politiske partiene.
Matsikkerheten
Slagsvold Vedum var den eneste som berørte det store bakteppet for meldinga: At befolkningsvekst, klimaendringer, press på naturressurser og stigende råvarepriser har gjort matsikkerhet til et høyaktuelt internasjonalt tema.
Slagsvold Vedum, som er medlem i utenrikskomiteen på Stortinget, fortalte om komitébesøk i Kairo for å lære om den arabiske våren.
– Oppstanden begynte med at folket ropte på brød. Uår i Ukraina gjorde at kornprisen steg, og folk hadde ikke lenger penger til tre måltider om dagen. Sult er oppskriften på uroligheter, krig og folkeforflytning. FNs matvareorganisasjon har beregnet at verden må øke si matproduksjon med 70 prosent innen 2050 for å kunne mette en stadig økende befolkning. Vi må skape større forståelse for hvor viktig landbruket er, sier Slagsvold Vedum.
Inntekt viktigst
Det er nestlederen i Bondelaget, Brita Skallerud, helt enig i. Hun har reist rundt på godt besøkte møter siden meldinga ble lagt fram.
Og tilbakemeldingene fra medlemmene harmonerer godt med Bondelagets foreløpige høringsuttalelse om at inntektsmuligheter er det viktigste som skal til for å opprettholde sjølbergingsgraden på norskprodusert mat, slik meldinga legger opp til.
– Vi skal gjøre jobben, men da må det lønne seg, sier Skallerud.
– I dag er et årsverk i landbruket beregnet til 227.400 kroner i gjennomsnitt, mens gjennomsnittet for lønnsmottakere er 434.900 kroner. Vi får ingen unge til å overta hvis det ikke er mulig å tjene ei vanlig lønn ved å være bonde. Landbruk er ei politisk næring. Vi kommer så langt politikerne vil. Det står mye bra i meldinga. Vårens jordbruksoppgjør blir syretesten på om regjeringen er villig til å følge opp intensjonene i meldinga.
Skallerud var fornøyd med lat meldinga viderefører stolpene i den norske landbrukspolitikken: Importvern på mat, årlige jordbruksforhandlinger og at samvirket fortsatt skal være markedsregulator.
Mer frihet
Som i landbrukspolitikken ellers, gikk det et tydelig skille i panelet mellom regjeringspartiene og Høyre og Frp som vil kutte overføringene til landbruket kraftig.
Rune Øygarden (H) pekte på at delingsforbudet ikke fungerer, og at bønder må få lov til å selge unna deler av eiendommen for å frigjøre kapital.
Ellers hadde han ingen problemer med å overta landbruksmeldinga om hans parti kommer i regjering om to år.
Per Roar Bredvold (Frp) understreket viktigheten av uenighet. Han pekte på at det er blitt stadig færre bønder de siste 30 åra, og mente det skyldes en feilslått landbrukspolitikk. Også han pekte på at bøndene må få bestemme mer over egen eiendom, og at de må bli flinkere og mer effektive.
Han kommenterte ikke konsekvensen for landbruket om Frp får gjennomslag for sin politikk om å kutte landbruksstøtten med 6,5 milliarder i året.
Her kan du fritt komme med dine synspunkter, men det må skje under fullt navn. Da blir det mer interessant for andre som følger debatten eller deltar i den. Vi krever også en respektfull og saklig tone. Trakassering, hatske utfall og trusler aksepterer vi ikke, heller ikke personangrep og avsporing av debattene. Falske profiler vil også bli utestengt. 
