Med hjertet i Våler kirke

Tor Petter Roland har bodd 22 år i Våler og er fortsatt med i Våler Kantori og Vaaler sangforening.

Så det er slett ikke unaturlig at saken engasjerer ham sterkt, og at han kjemper med nebb og penn for løsningen han har mest tro på. Han gjøre det i tale og skrift, ikke minst i leserspaltene i avisene.

Undertegnede har også fått sitt pass påskrevet.

– Dekningen har vært altfor ensidig. At så få med samme syn som meg ikke vil stå fram hele tiden, skyldes blant annet at det i mange tilfeller fører til ubehageligheter, sier Roland.

For framtida

– Jeg har vært og er aktiv i denne saken fordi jeg mener at her har Våler en unik mulighet til å bygge for framtida, en kirke som kanskje skal så i fem–seks hundre år, kanskje enda lenger. Jeg mener at tiden nå er inne, i og med at det skal bygges nytt, til å få en kirke som ikke bare skal brukes til kirkelige handlinger, men rett og slett være et flerbrukshus, sier Tor Petter Roland.

Han synes ikke kirkerommet skal stå tomt det meste av tiden, men bør brukes til mye forskjellig.

– Ikke minst til konserter. Takket være Arne Moseng har Våler fått mange fine konserter i forbindelse med festspillene i Elverum. Vi har hatt midnattskonsertene lille julaften som ville trukket dobbelt så mange hvis det hadde vært plass, sier Roland, og mener at man nå må ta mer hensyn til de som skal bruke kirken i framtida.

– Instrumentene i kirken, kirkeorgelet, må det også tas hensyn til. Det bør ikke plasseres i bakgrunnen på et galleri med liten kontakt med det som ellers skjer i kirken. Jeg tror at de som kjemper mot ny kirke på ny tomt ser kirken som et symbol sett utenfra, mens man tenker lite på innholdet, sier han.

Plasseringen

Når det gjelder tomta for den nye kirken, mener Roland at det ikke er noe spørsmål i hele tatt:

– Vi har fått klare uttalelser fra høyeste hold om akkurat det. Bygdegruppa var en pådriver for å få en uttalelse fra blant annet departementet. Den er kommet, men de godtar den ikke. Jeg er redd det er gått prestisje i det hele, og da er det ikke lett. Jeg synes bygdegruppa bør innse at man har prøvd, men ikke nådd fram. Kan de slå seg til ro med det og akseptere det, vil de beholde respekten, sier en engasjert Roland.

Selv er han ikke blitt utsatt for verken hets eller ufinheter for sitt engasjement i saken.

– Nei, jeg møter bare trivelige folk som ber meg stå på. Og det kommer jeg til å gjøre så lenge diskusjonen pågår. Men jeg håper at det snart er over, og at man kan begynne å bygge kirke, sier Tor Petter Roland.