Når en kirke brenner ned

Bildene er hentet fra www.arkitektur.no

I Våler ble kirken påtent og brant ned natt til fredag 29. mai 2009.
Alle ville det skulle bygges ny kirke så fort som mulig.
Men hvor? Og hvordan skulle den se ut?
Uenigheten er stor, på kryss og tvers i menigheten.
Våler menighet er ikke den første og vil ikke bli den siste som opplever at menigheten splittes når en ny kirke skal bygges.

LES OGSÅ: Våler kirke brant ned

Det er ikke rart at engasjementet blir stort. En trenger ikke være psykolog for å skjønne det.
En kirke er ikke et hvilket som helst bygg. Den står på den fineste og mest framtredende tomta i bygda eller byen, og der har den stått i flere generasjoner. Der er vi både døpt, konfirmert og viet, derfra er generasjoner før oss fulgt til grava, og der skal vi kanskje sjøl følges ut for siste gang.
Så når en kirke brenner ned, utløser det veldige følelser.

For tida er det 10 kirkebygg på gang i Norge. Fire av dem skal gjenreises som erstatning for kirker som har brent ned.
Og diskusjoner blir det alle steder – mest om den nye kirken skal reises på den gamle tomta, og om kirken skal se mest mulig ut som den gamle, eller tvert imot annerledes.

I Hønefoss brant kirken ned i januar 2010, og det er gjort vedtak om at ny kirke skal bygges sentrumsnært, som den gamle.
Østre Porsgrunn kirke fra 1760 ble påtent og brant ned i april i fjor, og der er underskriftskampanjene for ny-gammel kirke på gammel grunn og for ny kirke på ny grunn godt i gang.

I Såner i Vestby la de stridighetene døde etter at kirken brant ned i 1995 ved å bygge en kopi av gamlekirken på gammel tomt og en ny kirke med plass til moderne menighets- og kulturliv et annet sted.

– Det gjelder om å komme i gang med en åpen prosess fort, sier kirkeverge Marta Lunde Medhaug på Karmøy.
Kopervik kirke på Karmøy ble påtent og brant ned i mai 2010, og fellesrådet oppnevnte en plankomité som hadde sitt første møte midt i november.

Nå har plankomiteen vedtatt rom- og funksjonsprogram, og skal snart plukke ut fire–fem arkitekter som blir innbudt til å komme med forslag til skisse for ny kirke.

– Til å begynne med hadde vi bortimot tjue kreative tomteforslag. Plankomiteen gikk grundig gjennom forslagene ett for ett og la dem i tillegg fram på folkemøte. Gleden var stor blant mange da fellesrådet fulgte plankomiteens forslag om å bygge kirke innenfor et avgrenset område som inkluderer den gamle kirketomta, sier kirkeverge Lunde Medhaug.

I Veldre brant den gamle kirken ned høsten 1996. Den nye ble reist på nabotomta og innviet i mars 2000.

– Allerede på første møtet i den oppnevnte plankomiteen gikk vi bort fra å bygge på gammel tomt, sier Eivind Elstrand, engasjert fra første stund i utvalget som ble oppnevnt, og senere leder i byggekomiteen for kirken.

– Daværende kirkekonsulent Arne Sæther i Kirkerådet var med i arbeidet fra første stund. Det tror jeg også var bra for prosessen, sier Elstrand.

Tomtespørsmålet tok tid, men løste seg lykkelig da de som bodde på Klokkergarden, nabotomta til den gamle kirken, tilbød seg å flytte og overlate tomta til en ny kirke. Slik ble det.

– Så ba vi inn fire–fem arkitektfirmaer til å komme med forslag. Vi valgte arkitekt internt i komiteen, og la fram alle prosesser og avgjørelser i folkemøter. Vi hadde 55 møter i plankomiteen og fire store folkemøter. Alle protokoller fra alle komitémøter ble lagt åpent ut. Det var lurt, for da var det ingen som trodde vi drev med noe hemmelighetskremmeri, sier Elstrand.

Noen kunne nok synes byggekomiteen var vel egenrådig, tror han, blant annet da det ble valgt nytt menighetsråd midt i byggeprosessen, og det nye rådet ville ha et medlem i byggekomiteen. Det fikk de ikke.

I dag er menigheten fornøyd med en kirke som er blitt svært mye brukt etter innvielsen i 2000, ikke minst til konserter. Kirken får skryt for god akustikk, og det ble lagt vekt på at den skulle få nettopp det, i pakt med at kirker i dag også er populære konsertarenaer.
Utenpå er Veldre nye kirke ikke så veldig ulik den gamle ved første blikk. Men den er en såkalt arbeidskirke som har flere møte- og arbeidsrom for menighet og ansatte, plassert rundt kirkerommet.

Kopervik kirke er planlagt å stå ferdig i 2014. Plankomiteen skal også der plukke ut fire–fem arkitekter som kommer med anbud på kirkebygget.
– Det eneste vi har satt som krav, er at bygget skal se ut som en kirke, sier kirkeverge Marta Lunde Medhaug.

Ja, det var det, da. Hva ser ut som en kirke, egentlig?

– Fra 1850-årene og til et stykke inn på 1900-tallet ble det bygd haugevis av kirker her i landet. Og alle så mer eller mindre like ut, sier Ove Morten Berge.

Berge er sivilarkitekt av utdanning og landets kirkekonsulent for Kirkedepartementet fra 2008.

Han har heltidsjobb med å hjelpe folk og menigheter og departement med å få til gode kirkebygg.

– Den hvitmalte langkirken med høyt klokketårn, våpenhus, kirkerom med benker på hver side oppover, alter innerst og prekestol på veggen, var nærmest enerådende i dette tidsrommet vi har så mange kirker fra, sier Berge.

Og det er fordi at i denne perioden var det tre personer som hadde en tilsvarende funksjon som den Berge har i dag.

– De tre tegnet 75 kirker hver, og det var ikke alltid de store forandringene på kirketegningene de sendte utover landet, sier Berge.
Det er disse kirkene mange av oss har et forhold til, fordi de finnes i annethvert kirkesogn, minst.

– Men på 60- og 70-tallet ble det ikke bygd mange hvitmalte kirker, Berge?
– Nei, da kom arbeidskirkene for fullt, og i mange av dem var det nesten viktigere med mange uttak til vaffeljernet enn med alter. Det var jo litt trist når en måtte undres på om en så ei kirke eller en trafostasjon, sier Berge.

– Hvilke tendenser ser du i kirkearkitekturen nå?
– Svært spennende tendenser. Jeg tror vi jobber mer mot at det hellige og sakrale igjen skal dominere selve kirkerommet, og så får andre, og for all del viktige, funksjoner, finne sin plass ellers i kirkebygget.

– Så vi ser bare de siste krampetrekningene av kopikirkene fra 1850-tallet og oppover?
– Vi må nok våge å tenke både fritt og langt. Det finnes nesten ikke bygg som har så lang funksjonstid som en kirke. Så i dag må vi tenke både her og nå og hundre år framover. Da er det nok ikke bare arkitektene som må være dristige – alle som kirkene betyr noe for, må våge nye tanker for framtida, sier Berge.

De siste par tiåra er mange kirker i Norge påtent og har brent ned. I de tilfellene der brannstifterne er tatt, har en del av dem hevdet at de har gjort det av mer eller mindre klart uttrykte ideologiske årsaker.

Uansett har disse kirkebrannene og ellers planlagte kirkebygg gjort at det har vært uvanlig mye kirkebygging de siste par tiåra – i gjennomsnitt 3,3 kirker i året de siste tiåra ifølge Ove Morten Berge.

239 arkitekter eller arkitektfirmaer vil tegne den nye kirken i Våler, for der er det innbudt til åpen arkitektkonkurranse.
Bare operabygget i Bjørvika har vakt større interesse hos arkitektstanden.

– Det er ikke så mange som får bygge en kirke mer enn én gang i livet, skjønt en del får flere tegne flere fordi de blir anbefalt videre etter tidligere oppdrag. Likevel er det et svært sjeldent oppdrag, sier kirkekonsulent Berge.

– En kirke er ikke et vanlig bygg. Arkitekten kan tenke ganske fritt i utgangspunktet, og kan tenke i et veldig spenn mellom symbolikk og funksjoner, samtidig som han kan jobbe skulpturelt. Det er en fantastisk utfordring for en arkitekt, sier Ove Morten Berge, som sjøl har tegnet to, en på Randaberg utenfor Stavanger, og en i Kamerun.

Østlendingen spurte Tor Petter Roland, leder for «Ny kirke på ny tomt», og Arne Idar Grandahl, leder for «Menighetsgruppa for ny kirke på gammel tomt», i Våler, om de sammen ville møte oss og si noe positivt om den andre gruppas tomtevalg og innstilling i det hele tatt, sånn bare for å vri litt på flisa.

Tor Petter Roland tenker seg om og vil ikke. Han synes det har vært nok som det har i media.
Arne Idar Grandahl er straks villig til en prat.

Men vi vil møte begge eller ingen.

Juryen mener den skal være ferdig med å ha rangert de 239 skissene til ny kirke i midten av februar.

Men det er fellesrådet som endelig skal plukke ut den skissa som skal bli til ny kirke i Våler – helst ferdigbygd før det har gått fem år etter brannen. Det har med forsikringsbestemmelser å gjøre.

Det eneste som er sikkert er at det foreløpig er helt usikkert hvor kirken skal stå og hvordan den blir seende ut.