IKKE NYTT FENOMEN: Telehiv på vegene i Hedmark er ikke noe nytt fenomen. – Telehiv har vi levd med på vegnettet i Hedmark «i alle år». Utfordringen er veldig ujevn telehiv. På de viktigste vegene i Hedmark har vi klart å fjerne det, sier senioringeniør Harald Libæk i Statens vegvesen.
Statens vegvesen tar livet av telehiv-problemet
Det var Aftenposten som mandag skrev at norske vegmyndigheter har visst hvor dypt de måtte grave for å slippe telehiv på nye veger, men at de bevisst har unnlatt å gjøre det i praksis.
Telehiv:
Telehiv er et fenomen som forekommer i veilegemer, der vann har fått samle seg under topplaget, men høyt nok oppe til at det fryser om vinteren.
Frossent vann (is) har større volum enn flytende vann, og kan enten få veien til å slå buler etterhvert som frosten får virke, eller steiner blir flyttet, slik at det blir uventede hulrom inne i veilegemet.
Hulrommene blir mest merkbare når veien er opptint igjen, enten det blir som slaghull eller berg-og dalbaneeffekt.
Telehiv oppstår ofte på eldre veier som er makadamisert ovenpå opprinnelige veier samt veier som ble bygd etter de opprinnelige makadamiseringsprinsippene, som var utviklet i Skottland.
Tykkelsen på veilegemet var, ble en etterhvert klar over, ikke tilpasset arktiske forhold.
Professor Inge Hoff ved Norges teknisk-naturvitenskaplige institutt (NTNU) i Trondheim har deltatt i en ekspertgruppe som har gransket veger med telehiv i Norge.
– Hvis man hadde bygd fundamentet til vegene så dypt ned i bakken som disse tabellene tilsier, ville det ikke ha blitt telehiv på vegene, sier Hoff til Aftenposten.
Kjenner ikke til retningslinjene
Avdelingsdirektør Aud M. Riseng hos Statens vegvesen på Hamar sier at telehiv er et problem hver eneste vår.
– Spesielt ille er det når vi har en streng vinter. Vi har ikke hatt slike problemer i Hedmark som det refereres til i Aftenposten, men generelt er telehiv en større og større utfordring desto lenger nord du kommer, sier hun.
– Har fjernet problemet med telehiv
Den aktuelle dybdetabellen Aftenposten refererer til sier Riseng at hun ikke kjenner til og henviser derfor ytterligere spørsmål om denne til sin senioringeniør Harald Libæk.
– Reglene for hvor dypt man må grave var ikke så strenge før. Det kan hende at vi må vurdere dette grundigere framover og at det må gjelde på større deler av vegnettet enn tidligere, sier han.
– Hvor stort er problemet med telehiv i Hedmark?
– Det er et godt spørsmål, som det er vanskelig å svare på. Det at det er et problem er jo ikke noe nytt. Telehiv har vi levd med på vegnettet i Hedmark «i alle år». Utfordringen er veldig ujevn telehiv. På de viktigste vegene i Hedmark har vi i stor grad klart å fjerne det, svarer Libæk.
Lokale tilpasninger
Han bruker riksveg 3 fra Nordstumoen til Tynset som et eksempel.
– Da denne strekningen ble bygget ut på 70-tallet, var det veldig variable grunnforhold som ga ujevn telehiv. Den gang ble det lagt inn isolasjon på lokale partier, for at overgangene ikke blir for brå, forklarer senioringeniøren.
Libæk beskriver forholdene i Nord-Østerdal som ekstra tøffe.
– For noen år siden satte vi ned målestenger i vegen. Vanligvis er de 3 meter lange, men i Nord-Østerdal måtte de være 3,5 meter. Å grave så dypt for å unngå telehiv er helt utenkelig i forhold til kostnader. Utfordringen på mindre trafikkerte veger, er å få overgangene i vegbanen til å bli så jevne som mulig. Telehiv merkes forsåvidt i dag, men det er ikke noe stort problem på de mest trafikerte vegene, men på de mindre trafikerte har vi nok noen problemer ennå. Det er ofte sammenheng mellom telehiv og skader i forbindelse med vårløsningen. Derfor er dette et viktig problem å ta tak i, sier Libæk.
– Dybdetabellen uaktuell på E6
Langs Mjøsa bygges det som kjent ny E6.
– Hvor dypt må man legge fundamentet for vegen, for å unngå telehiv her?
– Langs Mjøsa vil jeg tippe at det ligger på rundt 2,5 meter, svarer han.
– Er dette et anslag etter tabellen i håndboka til vegvesenet, eller er dette den faktiske dybden fundamentet legges på?
– Det er teoretisk ut fra frostmengden.
– Følger dere denne tabellen i praksis på E6?
– På E6 gjennom Hedmark er ikke dette noe problem. Grunnen her består av enten fjellskjæringer eller fyllinger bygget opp av sprengstein. Forutsatt at det er godt drenert, får du ikke telehiv på fjell og fjellfyllinger, svarer Libæk.
Her kan du fritt komme med dine synspunkter, men det må skje under fullt navn. Da blir det mer interessant for andre som følger debatten eller deltar i den. Vi krever også en respektfull og saklig tone. Trakassering, hatske utfall og trusler aksepterer vi ikke, heller ikke personangrep og avsporing av debattene. Falske profiler vil også bli utestengt. 
