– Store lammetap på innmarksbeite

– Vi har hatt sauebesetningen vår på innmarksbeite de siste årene på grunn av store rovdyrtap. Vi har gjort det frivillig, ellers ville vi fått pålegg om det, sier Thorbjørn Bakken.
De erfaringene han har høstet er dramatisk reduserte lammevekter og tap av lam som angripes av innvollssnyltere som påfører dyra store lidelser og diare. Mange stryker med.
– For å sette det på spissen, er det spørsmål om hva som er best dyrevelferd, å få knekket nakken av en bjørn eller seigpining på innmarksbeite, sier Thorbjørn Bakken.

Rovdyra slo til

Han har drevet med sau på garden Skogli siden slutten av 70-tallet og bygde gradvis opp besetningen. På det meste var det 70 vinterfora sauer.
Rekordslippet var i 2003 med omlag 200 dyr tilsammen. Nå er slipper han omlag det halve på forsommeren.
– Rovdyra slo til for fullt utover på 80-tallet. Det var først og fremst bjørn som var problemet, men også gaupe. Vi mistet jevnt over 20-25 dyr hver beitesesong. Totalt har vi mistet mellom 400 og 500 sauer til rovdyr, oppsummerer Bakken.

Små lammevekter

Han har nå sauene sine på innmarksbeite, og har erfart at dette er en håpløs beiteform.
På utmarksbeite var lamma oppe i slaktevekter på over 20 kilo på det beste.
– Nå sliter vi her på Skogli med å få lammevektene opp i ti kilo, forteller Bakken.
Til tross for en omfattende medisinering av alle dyr familien Bakken slipper på beite, slår innvollssnyltere til raskt.
Lammene får magene ødelagt, de blir utmagret og klarer ikke å ta til seg mat, de får diare og blir liggende. Kråke og ravn slår da til, og mens lammene er i live hakker de først ut øynene og går på resten etterpå, forteller Bakken.
Mattilsynet går for innmarksbeiter i rovdyrområder. Der får de ikke mye støtte av Bakken. Dette gir en dyrevelferd og en dyrehelse han reagerer sterkt på.

Erstatningsordning

En sauebonde med dyra på innmark får store indirekte tap. Bakken mener at det her må settes inn en ny ordning som gir erstatning for slike indirekte tap. Dessuten mener han det må bli ordninger som gir mulighet for konkrete former for styrt avvikling av innmarksbeite ut fra ren dyrehelse.
– Det er mye upløyd mark når det gjelder innvollssnyltere på sau. Medisinering virker i starten, men det synes som om parasittene raskt blir resistente eller muterer, sier Bakken.
Han har medisinert lamunger opptil sju ganger på en beitesesong med de kostnader det medfører.
– For å unngå problemer, må en ha svært store arealer. Det har ikke vanlige bruk i Hedmark, sier Bakken.
Han har også fått informasjon fra gamle folk, om at dette var et kjent problem da folk holdt sau på små arealer under krigen.

Ureine dyr

– Et annet problem, er at når dyrene leveres til slakteriet om høsten, er de preget av sykdom og er ureine både utenpå og inni, sier Bakken.
Det synes han er betenkelig. Bruk av innmarksbeite til sau er egentlig en stor forringelse av hele landbruksproduksjonen, når en vet at utmarksbeite uten rovdyr gir store og sunne lam og et positivt bidrag på det norske matbordet.