Tapte 2 millioner i året på ulven

Si din mening nederst i saken

I går la Torstein Storaas ved Høgskolen i Hedmark fram en rapport om ulveflokkens skader for nærmiljøet i Rendalen og Stor-Elvdal kommuner etter at et ulvepar slo seg ned på Koppangkjølen i 1996.

I 1999 telte flokken i alt 11 dyr.

Tok opptil 160 elger i året

I åtte år gjorde ulvefamilien store innhogg i elgstammen i området. I de verste årene tok ulvene 160 elger i året. Det er mer enn det som ble felt under den årlige elgjakta i området.

Høgskolemiljøet ved Evenstad dokumenterer gjennom rapporten at ulven påførte nærområdet store omkostninger.

– Det koster rundt to millioner kroner i året å ha en ulveflokk. Det er tapte inntekter fra elgjakt og hytteutleie, opplyser Storaas til NRK Hedmark/Oppland.

Betalte prisen

Storsamfunnet aksepterte ulv på Koppangkjølen, men lokalsamfunnet måtte betale prisen. Det er de som har tapt 16 millioner kroner på å ha åtte år med ulv, ifølge rapporten.

Det siste ulveparet ble skutt vinteren 2005/2006 under lisensjakten.
Ulverapporten som ble lagt fram i går, er et samarbeid mellom forskere, grunneiere, rovdyrtilhengere og – motstandere

Rapporten har én klar konklusjon:

Staten bør betale prisen for hva det koster å ha ulv.

– Hvis kommunen kunne si at vi som vertskap for ulv ville fått ekstra sykehjemsplasser og sikrere arbeidsplasser, hadde holdningene til ulv kunne forandret seg over tid, sier en av grunneierne til NRK Hedmark-Oppland.

Nøkterne østerdøler

Torstein Storaas ved Høgskolen på Evenstad slår fast at det først og fremst er nøkterne østerdøler som har tapt penger på ulven. – Hadde de tjent på ulven ville de ha endret sine holdninger, mener forskeren Storaas, ifølge NRK.