KONFLIKTSTOFF: Rovdyr og bufe blir temaet for Hedmark Teaters storsatsing til høsten. Fra venstre skuespillerne Anne og John Nyutstumo, forfatter og regissør Aslak Svensgaard Moe og skuespillerne Thea Danielsen Fjørtoft og Jonas Kippersund. Også Kyrre Eikås Ottersen skal ha roller i forestillingen. $BYLINE_ON$Foto. Knut Fjeld$BYLINE_OFF$

Tar sau og bjørn til teaterscenen

Barndommens mareritt er alaskabjørnen på Skogmuseet, og mamma Randi er rovdyrhater. Likevel lover Aslak Svensgaard Moe å skrive nyansert og balansert teater om rovdyrkonflikten.

Annonse

SKIVER OG REGISSERER: Aslak Svensgaard Moe fra Trondheim, men med aner fra Elverum, skal skrive og regissere. $BYLINE_ON$Foto: Knut Fjeld$BYLINE_OFF$

HELT VILT: Hedmark Teaters første forsøk på å nærme seg rovdyrkonflikten var ganske tannløst, med Maren Wedøe som gaupe i «Helt vilt» på Skogmuseet i 2005. $BYLINE_ON$Foto: Knut Fjeld$BYLINE_OFF$

Annonse

Aslak Svensgaard Moe (37) skal skrive manus og ha regien for Hedmark Teaters neste storsatsing; «En del forestillinger om ROVDYR» som får premiere i Våler 28. september, akkurat tilpasset høstjakta, og som siden skal ut på turné med 35 forestillinger i grendehus i hver eneste kommune i Hedmark og noen i Oppland.
I går ble prosjektet presentert for media, strategisk i Skogmuseets «Med blod på tann»-utstilling – og med solo og kvikklunsj servert på et skinn av reinsdyr.

Den heteste debatten

– Hedmark Teater har alltid vært sterkt forankret i sin egen region, og nå ønsker vi å ta tak i den heteste debatten vi har hatt på mange tiår – med en forestilling som skal gå bak de feteste avisoverskriftene og de sterkeste meningene, framholder teatersjef Else Braseth.
Teatret har også tidligere tatt opp rovdyrkonflikten, senest i vinterens jubileumsforestilling «Himmelske lyster» og også under festspillene i 2005 med det såkalte rovdyrstuntet «Helt vilt» på Prestøya.
– Dette blir noe helt annet, vi skal grave oss ned i sakskomplekset og presentere en nyansert forestilling der mange meninger får slippe til, sier Braseth.

Alvor og noe gøy

Formen som er valgt for forestillingen er dessuten svært spesiell: De fem skuespillerne Thea Danielsen Fjørtoft, Anne Nyutstumo, John Nyutstumo, Kyrre Eikås Ottersen og Jonas Kippersund er allerede i gang med å gjennomføre det manusforfatter og regissør Svensgaard Moe håper blir et femtitall intervjuer – med barn og unge, byborgere og bygdefolk, sauebønder og naturvernere, eksperter og lekfolk – om deres forestillinger om rovdyr.
Derav navnet på forestillingen. Disse intervjuene skal så danne utgangspunktet og grunnlaget for stykket.
– Jeg har jo begynt å kladde litt inne i hodet, men det er først når intervjuene foreligger om noen ukers tid at skrivejobben starter, sier Svensgaard Moe. Han er innstilt på at det skal bli en herlig blanding av dypt alvor, seriøsitet, sterke følelser – og gøy. Faglig og folkelig, om hverandre.

Et folkemøte?

Av naturlige grunner, etter som ikke noe foreligger til nå annet enn en idé og altså formen som Svensgaard Moe med stort hell har brukt som forfatter og regissør tidligere, både ved den prisbelønte «Malmöiter» i Malmö i 2004, og ved den kontroversielle «Saman skal vi leve» ved Sogn og Fjordane Tester i 2006, behøver han ikke holde kortene så veldig tett til brystet når forestillingen skal beskrives.
– Den blir en møteplass, kanskje blir det rett og slett et folkemøte mellom mennesker som ikke har samme oppfatning. Vi forsøker å avdekke hva dette egentlig dreier seg om: Er sauebonden en kulturbærer eller en næringsmiddelprodusent? Er dette en verdikamp – og hva er egentlig verdiene?

Barndommens mareritt...

Aslak Svensgaard Moe er oppvokst i Trondheim, er utdannet ved regilinjen ved Statens Teaterskole i København, og har vesentlig arbeidet i Danmark og Sverige.
På en måte kommer han likevel «hjem» til Hedmark med denne forestillingen; besteforeldrene bodde i Elverum, han har familie her fortsatt – og veldig mange minner om barndommens feriebesøk. Også på Skogmuseet.
– Alaskabjørnen i trappa opptrådte i mange mareritt, kanskje kan den bli med i forestillingen? spør forfatteren seg selv og røper dessuten at mamma Randi i Trondheim er rovdyrhater og at hun stadig er på telefonen for å fortelle hvordan stykket skal skrives.

 

Portrettfoto av Nils Kristian MyhreHer kan du fritt komme med dine synspunkter, men det må skje under fullt navn. Da blir det mer interessant for andre som følger debatten eller deltar i den. Vi krever også en respektfull og saklig tone. Trakassering, hatske utfall og trusler aksepterer vi ikke, heller ikke personangrep og avsporing av debattene. Falske profiler vil også bli utestengt.

Vennlig hilsen Nils Kristian Myhre, Direktør og ansvarlig redaktør i Mediehuset Østlendingen.