LAKSEN TILBAKE: Her setter fiskeforsker Tore Wiers fra Bergen og Jon Gunnar Dokk fra NINA Lillehammer ut 3000 befruktede rognkorn under isen ved Laksøya i Trysilelva sør for Plassen. Alle foto: Torill Kolbu
Laksen er tilbake!
I går ble 12.000 befruktede lakseegg plassert under isen i Trysilelva og i Varåa ved Plassen. Et av eggene hadde allerede klekket og den aller første lakseyngelen svømmer nå rundt i elva.
PROSJEKTLEDERE: Mikael Hedenskog fra Sverige (til v) og Tore Quenild fra Norge.
BLIR LAKS: Denne esken innehol-der 600 befruktede rognkorn ut- over våren vil klekkes i Trysilelva.
FØRST: Et av lakseeggene har allerede klekket og nå svømmer denne yngelen rundt i Trysilelva.
SE VIDEO NEDERST I SAKEN
En stor delegasjon bestående av presse fra nær og fjern, norske og svenske myndigheter, lakseeksperter, fiskere, politikere og prosjektansvarlige var samlet på Trysilelvas is i går, for å bivåne utsettelsen av de aller første rognkornene.
Dette vil forhåpentligvis bli ført inn i historiebøkene som opphavet til en ny norsk/svensk bærekraftig stamme av vänernlaks på norsk side av grensen i Trysil/Femundsvassdraget
– Den siste tillatelsen var på plass på ettermiddagen mandag. Tirsdag morgen lastet vi opp lakserogna i klekkeriet i Brattfors i Sverige og kjørte den over grensen og opp til Engerdal fjellstyres sentralfiskeanlegg i Snerta, og nå setter vi den ut her, sier norsk prosjektansvarlig for lakseprosjektet, Tore Quenild fornøyd.
Rundt 1000 vil leve opp
Fiskeforsker Tore Wiers fra Universitetet i Bergen var hentet inn for å utføre rognutsettingen med hjelp fra Jon Gunnar Dokk fra NINAs kontor på Lillehammer.
Wiers har i mange år forsket på laks, og har deltatt i mange lignende prosjekter med gjenoppbygging av laksestammer i elver på Vestlandet ved hjelp av rognutsettinger.
Les også: Nå kommer laksen til Trysilelva, Må tjene penger på laksen, Laksen tilbake til Trysilelva
Lakseforskeren var svært fornøyd med lokalitetene som var valgt i Trysil.
– Her er det både perfekt grus og perfekt strøm, sa han.
I Trysilelva ble to kasser med 3000 befruktede egg i hver, plassert ut ved Halvorsøya og Laksøya sør for Plassen. 3000 lakserogn ble også satt ut i Varåa litt lenger nord og 3000 rognkorn på svensk side i Varåa. Av disse 12.000 lakseeggene vil rundt 90–95 prosent klekke. Av disse vil sannsynligvis rundt 10 prosent vokse opp.
– Er vi heldige er det rundt 1000 yngel av denne utsettingen som vil leve opp og bli til 15–20 centimeter lange laksesmolt om 2–3 år, opplyser prosjektleder på norsk side, Tore Quenild.
Appelsiner som vegviser
Den største utfordringen for smolten er å komme seg helskinnet tilbake til Vänern for å spise seg stor. For mellom oppvekstgrunnene i Norge og matfatet i Vänern i Sverige, 30 mil unna, hindrer åtte kraftverksdammer laksens frie gang.
– Vi vil sette opp smoltfeller på oversiden av kraftverksdammene, slik at vi kan samle opp smolten og kjøre den tilbake til Vänern. For å finne de beste stedene for å sette opp slike feller vil vi i sommer slippe appelsiner ut i elva. Der de samler seg på oversiden av dammen, vil vi finne beste stedet å plassere en slik felle. For lik som appelsinene svømmer smolten i overflatevannet, forklarer Tore Quenild.
Når smolten har gått i sjøen et år eller to spist seg opp, vil den gytemodne fisken bli samlet opp i fiskefelle på nedsiden av det første kraftverket på svensk side, og sannsynligvis kjørt forbi alle kraftverksdammene og sluppet ut på oversiden. Forhåpentligvis vil de finne igjen området der de er født i Norge og gyte.
Utsetting til sommeren
Ti tillegg til de 12.000 lakseeggene som ble utsatt i går, er 18.000 befruktede rognkorn plassert i settefiskanlegget i Snerta. Denne lakseyngelen vil bli satt ut på egnede oppvekststeder i Trysil og Engerdal til sommeren.
– På norsk side av Trysil/Femundsvassdraget ligger det 800 hektar med gode oppvekstmuligheter og venter, som kan produsere 1,2 millioner smolt årlig, opplyser Tore Quenild.
Nest størst i Europa
Trysil/Femundsvassdraget som på svensk side kalles Klaraälven, er det nest største lakseførende vassdraget i Europa, får vi opplyst av lakseforsker Tore Wiers.
Vänernlaksprosjektet, som er kostnadsberegnet til 32 millioner kroner, har som hovedmål å restaurere laksebestanden i hele vassdraget, både for å styrke den unike ferskvannsstasjonære laksebestanden og for å kunne etablere et bærekraftig laksefiske i vassdraget på sikt.
Fram til dette kan realiseres, vil det være forbudt å fiske opp lakseyngel.
Her kan du fritt komme med dine synspunkter, men det må skje under fullt navn. Da blir det mer interessant for andre som følger debatten eller deltar i den. Vi krever også en respektfull og saklig tone. Trakassering, hatske utfall og trusler aksepterer vi ikke, heller ikke personangrep og avsporing av debattene. Falske profiler vil også bli utestengt. 
