Rovdyr truer reinnæringa

For i følge samene er en stadig økende rovdyrstamme en reell trussel for reinnæringa.

– Vi må ha rovdyrpolitikken under kontroll. Vi driver urtidens yrke og er et naturfolk. Vi kan ikke leve med store reinsdyrtap til rovdyr, år etter år. Jeg stiller meg stadig spørsmål om det er riktig av meg å la min lærdom som fullbefaren reineier gå videre og bli praktisert av mine barn. Har de et yrke i framtida, eller skal de utdannes til andre yrker? Disse spørsmålene og tankene dukker stadig oftere opp i hodet mitt, sier Jon Anders Mortensson.

Lærdom går i arv

For å bli en fullbefaren reineier er samebarna med i reindrifta fra de er bitte små, for å lære alt som skal til for å føre tradisjonen videre.

All kunnskap går i arv fra slektsledd til slektsledd. I Engerdal finnes det seks hovedbruk, fordelt på seks familier. Alt i alt teller disse familiene 35 personer med stort og smått.

– Når yngre krefter overtar reindrifta i familien, betyr det ikke at de gamle kaster inn årene. De kan godt ha rein i mange år, selv om hovedansvaret for drifta kommer på yngre hender. Barna i familien har også sine egne reinsdyr. I vår tradisjon tar vi vare på de gamle, og steller dem selv til de tar sitt siste åndedrag, forteller Jon Anders Mortensson.

– Alle lever sammen hele livet.

Passer på reinen

Gjennom hele sesongen har sørsamene sin egen vaktliste og gjeter reinen to og to.

– Vi passer på at driften holder seg i distriktet. Det blir drept en del rein i trafikken hvert år, så vi patruljerer også på veiene og forsøker å holde reinen mest mulig på samme side, opplyser Jon Anders Mortensson.

Mens Østlendingen snakket med Mortensson om nettopp dette, fikk han en telefon om bilpåkjørsel av en rein.

I Elgå reinbeitedistrikt er det om lag 3000 reinsdyr. Distriktet strekker seg fra fylkesgrensen mot Sør- Trøndelag i nord til Drevsjø og Lillebo som grenser i sør. Mot vest går grensen i Femunden og riksgrensen til Sverige er østgrensen. I tillegg har sørsamene et eget isolert vinterbeite vest for Femunden ved Bjørnebergene.

Stor dødelighet

På våren kommer det om lag 2000 reinsdyrkalver til verden. Av disse dør rundt 400.

– Hva dør alle disse kalvene av?

– Det er først og fremst rovdyrangrep. 70-80 prosent av alle døde rein skyldes rovdyr. I tillegg er det noen dødfødte kalver og noen dør som følge av stress på grunn av aktivitet og ferdsel i kalvingsområdet. Kalvetiden er en meget følsom tid for oss. Det er nok med at det kommer noen og skremmer simla slik at hun hopper over en liten bekk. Kalven vil følge mora, men er ikke stor nok til å hoppe over. Den ender da i bekken og drukner, forklarer Jon Anders Mortensson.

– I denne tiden ønsker vi minst mulig forstyrrelser rundt reinen.

For to år siden lå reineier Maths Mortensson på kalvelandet sammen med reien.

– Selv om vi var til stede, tok ørna små nyfødte kalver. Jeg samlet sammen rundt 20 kadaver, som fylte to søpplesekker tilsammen, minnes Maths Mortensson.

– Jeg gruer meg til denne tiden hvert år. Det er så tragisk å oppleve dette, sier han.

Ruser seg på sopp

Reinen har sine egne trekkruter gjennom driftsåret. Vind og instinkt styrer vandringsrutene.

På våren holder sørsamene til på kalvingslandet som ligger nord for Elgå. Under kalvingen sprer flokken seg utover, og det er vanskelig å ha oversikt over reinen.

– Når reinskalvene er store nok til å følge moren, trekker reinen ned mot lavere terreng for å spise saftige, grønne vekster. Det er alt fra løv til gras og lyng. Så kommer insektene for fullt, og reinen trekker mot fjellene og høyere terreng. Da flokker reinen seg igjen, og vi kan gå i gang og merke alle reinskalvene, opplyser Jon Anders Mortensson.

Så kommer sensommer og høst og da sprer reinen seg igjen for å spise sopp.

– Da får mange rein en noe underlig oppførsel. Den doper seg rett og slett på visse typer sopp. Da kan den gå nær hus og mennesker. Den oppfører seg som den er ruset, smiler reinereren.

Så kommer brunsttiden på høsten og reinen samler seg igjen. Det er tid for å slakte en del bukk.

På førjulsvinteren starter hovedslaktingen. Etter jul flytter sørsamene til vinterlandet med reinen. Det ligger vest for Femunden ved Bjørnbergene. Så er årssyklusen endt.

Våren kommer, og samene flytter til kalvingslandet nord for Elgå igjen.

Delikatesser

Reinsdyrkjøtt står for rundt 1 prosent av Norges totalforbruk av kjøtt.

Sørsamene i Elgå har nå nytt mobilt reinsslakteri i form av en slaktebuss. Ifølge samene får reinsdyrkjøttet en optimal god kvalitet når dyrene blir slaktet i sitt hjemmemiljø.

– Forbrukerne får prima kvalitet på kjøttet, slik vi reineiere spiser til daglig, sier Jon Anders Mortensson. Og samene ønsker at forbrukerne skal få ypperlig kjøttkvalitet.

– Hva er det beste du får å spise?

– Jeg spiser reinsdyrkjøtt minst fem dager i uka. Det beste jeg vet er kokt rygg av rein. Jeg kan ikke tenke meg noe bedre enn dette kokte kjøttet og drikke buljongen til, sier sørsame og reineier Jon Anders Mortensson.