Vil laksen vandre?

– En ting er jo hva fisken kan, om den lar seg vandre. En annen ting er om elven er av en slik kvalitet at den kan bære frem en slik produksjon, sier ordfører i Trysil Ole Martin Norderhaug.

Møtet i Sverige ble holdt for å presentere for flere hva som er av innholdet i prosjektet, og ble åpnet av landshøvdingen (fylksesmann i Sverige) Eva Eriksson og assisterende fylkesmann på norsk side, Anne Kathrine Fossum.

Det ble blant annet lagt fokus på det regionale samarbeidet, betydningen prosjektet har for lokal verdiskapning, og dessuten bakgrunn, rammer, virksomhet og mål i prosjektet.

– Et ambisiøst prosjekt

Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) holdt også foredrag om hvorvidt dette er et luftslott eller en mulighet.

– Dette er jo et ambisiøst prosjekt. Det er 11 kraftverk i elva to på norsk side og ni på svensk side. Så det er mye å sette fokus på. Det politiske, det økonomiske og det økologiske, sier Norderhaug.

Det er bevilget rundt 25 millioner kroner til prosjektet - noe Norderhaug mener er tegn på en politisk vilje til å gjennomføre det.

Vil dagens laks vandre?

Genetikk hos laks og øring var også tema på konferansen.

– I noen av foredragene gikk man gjennom genetikken hos fisken og stilte spørsmål rundt om det er den samme laksen nå som opp igjennom historien. Det store spørsmålet er: "Vil laksen vandre hvis de tekniske forholdene blir lagt til rette?" For det gjør den jo ikke i dag, sier Trysil-ordføreren.

Elvestrekningen som prosjektet er tiltenkt er den lengste elvestrekningen vi har i Norge og Sverige i dag. Tidligere vandret laksen her - med fra 120 til 150 tonn laks i selve Klarelven, og enda mer på svensk side.

– For å finne ut om den vil vandre i dag, og hvor langt den vil vandre, blir det prøveutsetting av smolt (fiskeyngel) alt til sommeren i elva og sideelvene.

Dyr teknologi

På den tekniske siden er det flere løsninger som kan få laksen gjennom de mange kraftverkene. Poenget er å få den helskinnet gjennom, og da kan det være snakk om flere forksjellige løsninger.

– Her er det spørsmål om man skal bruke tekniske installasjoner som lar fisken komme opp og ned over demningen, og ikke går inn i turbinene. Men det er også forsket på turbiner som lar fisken gå gjennom uten å gjøre dem om til fiskefarse - og på hva fisken tåler i den sammenheng.

Fordelen med den siste løsningen er at man ikke tar vekk vann fra- og dermed reduserer kraftproduksjonen ved å lede fisken over demningen via vann.

– Hverken Norge eller Sverige har for mye vannkraft. Så dette er jo også et spørsmål.

Hvordan dette til slutt vil bli løst avhenger til syvende og sist av den politiske viljen, og dermed hvor mye penger som blir bevilget prosjektet.

Stor betydning for lokalsamfunnet

– Dermed har du økologien, teknikken og økonomien, og alle disse er utfordringer i prosjektet "Väneraxens fria gång", som vi satser på å avklare. Vi tror jo det, vi som er optimister, at de naturgitte forholdene er tilstede. Det dreier seg mye om politisk-økonomisk vilje, om de faktisk vil gjennomføre dette, sier Norderhaug.

Ordføreren mener at laksens tilbakekomst vil være et av de viktigste bidragene for å øke sommerturismen i Trysil og Engerdal.

– Dette er jo en unik fiskesort - den er helt unik i verdenssammenheng, og det vil jo såklart ha en attraksjonsverdi både for de som bor her, og også folk utenfra sier han.