Ulverettssaken ferdigbehandlet

Begge parter i saken la fram sine avsluttende prosedyrer for Oslo tingrett i går. Saksøkernes prosessfullmektig, Hans Peder Hvide Bang fra advokatfirmaet Mageli & co., prosederte knallhardt på Norges forpliktelser i forhold til Bernkonvensjonen og at norske myndigheter faktisk hadde handlet i strid med Folkeretten ved å innlemme Sveriges ulvestamme i sine faglige vurderinger for å tillate lisensjakt i Norge.
– Norge og Sverige har ikke inngått noen bilateral traktat om forvaltning av felles ulvestamme, sa Bang og hevdet videre at norsk ulveforvaltning derfor må skje innenfor Norges administrative grenser.
Bang prosederte på at en definisjon av vår ulvebestand til også å omfatte Sverige, er en krenkelse av svensk suverenitet i henhold til Folkeretten, og viste til rettskilder på dette punktet.
– At Sverige har hatt en annen distriktspolitikk enn Norge, skal ikke medføre at Sverige får en større forpliktelse i henhold til Bernkonvensjonen, sa prosessfullmektig Bang.
Han la til at i den grad det hadde vært tilløp til noen avtale om samarbeid med Sverige, så var denne lagt død fra svensk side etter det norske uttaket av Atndals-flokken i 2001.

Mange rettsvitner

Det er gjennom disse fem dagene i tingretten blitt ført mange vitner, spesielt fra saksøkernes side. Fra vitnelista ser vi at ulveforskere fra både Norge og Sverige, blant andre Øystein Flagstad, Petter Wabakken og Olof Liberg (koordinator for Prosjekt SKANDULV, journ.anm.), har vært i retten.
Andre som har vært i vitneboksen er Øyvind Holm, teamleder for Miljøverndepartementet (MD) i rovdyrspørsmål, Pål Vidar Solli, avdelingsdirektør i MD og Yngve Svarte, avdelingsdirektør i Direktoratet for Naturforvaltning (DN). Tidligere statssekretær Stein Lier-Hanssen og to svenske populasjons- og genforskere, Ryman og Frantzén, står også på lista over vitner under denne rettsbehandlingen.
– Alle fagfolkene som har uttalt seg her i retten har uttrykt stor bekymring for genmaterialet i ulvene vi har i Norge og Sverige, sa Bang.

Gener og «føre var»

Saksøkernes prosessfullmektig trakk inn gen- og innavlsproblematikken i både norske og svenske ulver, og hevdet at myndighetene ved denne fellingstillatelsen ikke bidro til å sikre en overlevelsesdyktig ulvebestand.
– Når Hareide skyter tre av fire reproduserende enheter av ulv og sier til den svenske miljøvernministeren at Norge følger sine internasjonale forpliktelser, tømmer han Bernkonvensjonen for innhold, sa Bang i tingretten.
Han vektla også sterkt et «føre var»-prinsipp som er tatt inn som en forskrift i Viltloven, der forvaltningen er ment å være ekstra påpasselig med å gi felling på fredede/truede dyrearter.

Klar regjeringsadvokat

MD og DNs regjeringsadvokat, Elisabeth Stenvig, var krystallklar i sin påstand under siste dag i retten.
– Staten ved Miljøverndepartementet må frifinnes og tilkjennes saksomkostninger, sa Stenvig.
I sin avsluttende prosedyre minnet hun saksøkerne og retten på hva det egentlig var som skulle belyses i rettsbehandlingen, og det var om vedtaket som ble gitt for lisensjakt på fem ulver i 2005 er gyldig etter loven.
– Retten skal kun utføre en legalitetskontroll av dette vedtaket, sa Stenvig som la til at ingen ting av det som har kommet fram i løpet av fem dager med rettsbehandling er ukjent for forvaltningen.
– Domstolene trenger ikke å ta stilling til hvor mye ulv vi skal ha, det har Stortinget gjort, sa Stenvig som ikke viste noen stor bekymring for hvordan Bernkonvensjonen var fortolket av Stortinget og forvaltningen.
Hun viste til flere rettskilder, og påpekte at ulv på norsk side av grensen alltid har vært oppfattet som en del av den felles Sør-Skandinaviske ulvestammen av både svenske og norske myndigheter.

Uklar konsekvens

Konsekvensene av en eventuell dom i denne saken blir uklare, og vil gi en uoversiktlig forvaltning for framtiden, hevdet regjeringsadvokaten.
– Jeg stiller spørsmål om domstolene kan overprøve dette vedtaket der bestandens overlevelse er basert på et faglig skjønn, sa Stenvig.
Regjeringsadvokaten fastslo at om en bestand er liten, så må den likevel forvaltes under tiden den bygges opp mot vedtatte bestandsmål, og det innebærer at individer må kunne tas ut der det er konflikt med næringsinteresser så lenge det er faglig forsvarlig.
Hun stilte deretter et åpent spørsmål til retten om hva det var disse tre miljøvernorganisasjonene ville med dette søksmålet.
– Er det at de ikke er enige i Stortingets vedtatte bestandsmål, spurte Stenvig hvorpå hun mottok bekreftende nikk fra motparten i retten.
Det er Thor Midtun Herland som er dommer i denne rettssaken, og han lovet at dommen kunne ventes om 14 dager.

Fakta:
Oslo tingrett har denne uka behandlet et søksmål fra WWF-Norge, Norges Naturvernforbund og Foreningen Våre Rovdyr mot staten ved Miljøverndepartementet. Søksmålet går på at vedtaket om å åpne for lisensjakt på ulv i januar 2005 skal kjennes ugyldig fordi det truet bestandens overlevelse. Norge har forpliktet seg til å sikre truede arter gjennom den såkalte Bernkonvensjonen av 1979, som ble ratifisert av Norge i 1986. Sentralt i spørsmålet om «bestand» er om dette gjelder for ulv bare i Norge, slik som saksøkerne hevder Bernkonvensjonen må tolkes med støtte i Folkeretten, eller om «bestand» gjelder hele den Sør-Skandinaviske ulvestammen slik Stortinget, regjeringen og forvaltningen tolker den.