Vil redde elgen med menneske-bæsj

Det er ikke første gang Storaas kommer med utradisjonelle utspill om tiltak for å dempe konflikten mellom trafikk på vei og bane og hjortevilt, i første rekke elg.

Han har i mange år forsket på problematikken, og deltok blant annet i «Prosjekt Elg-trafikk» i Stor-Elvdal i årene 2000–2004.

Storaas mener også at Statens vegvesen og Jernbaneverket må stilles økonomisk til ansvar for påkjørsler av hjortevilt – for at dette skal motivere

– Dette gjentar seg år etter år; når vintertrekket kommer er det fullt fokus på løsninger. Så kommer sommeren, og saken glemmes, sier han.

Les også: Toget kjørte på tre elger på 63 minutter med Stig som fører

Liker ikke mennesker

Bruk av luktstoffer for å holde elg unna veier og jernbanelinjer er ikke noe nytt, men når Torstein Storaas foreslår å bruke avfallsstoffer fra mennesket er det svært logisk:

– Elgen liker ikke mennesker, og heller ikke lukten av oss. Hovedproblemet er ikke selve kryssingen av det smale sporet; det går relativt få tog gjennom Østerdalen, og teoretisk skulle sjansene være små for at de skal kjøre på elg de sekundene det tar dyret å krysse. Utfordringen er at elgen bruker sporet som gangvei, når det er mye snø.

 Vi må "sprinkle" banen med urin og avføring rett fra doene på toget

Når toget kommer, løper elgen bokstavelig talt for livet langsetter sporet med toget i hælene.

– Vi vet hvor det kjøres på flest elg; å «sprinkle» banelegemet med urin og avføring når togsettene passerer, er ikke spesielt vanskelig å gjennomføre, sier han.

Fôring er effektivt

Et tiltak som er prøvd gjennom flere år i Stor-Elvdal, er fôring av elg i sidedaler godt unna vei og jernbane.

– Elgen blir ikke påkjørt på riksvei 3 eller av toget når den spiser i Imsdalen, sier Storaas. Forutsetningen for at fôringen skal være effektiv, er at den skjer gjennom hele sesongen. Hvis matfatet blir tomt, begynner elgen å vandre – og kan bli påkjørt.

Andre tiltak som Storaas mener kan være effektive, er bruken av varmesøkende sensorer, som kan varsle om elg. Bruk av refleksbånd i skogen langs veien gir bilister forhåndsvarsel; det er lett å se at elgen skygger for lyset som reflekteres.

Forskningen har avdekket mye om når elgpåkjørsler skjer. Kulde og mye snø er klare varsler, også fullmåne øker faren.

Torstein Storaas foreslo i 2010 å innføre gebyr på 100.000 kroner, stigende til 200.000, for hver påkjørt elg per ti kilometer vei og bane. Han viste til de store samfunnsøkonomiske kostnadene, bare avlsverdien av en påkjørt elgku ligger på mer enn 100.000 kroner.

– Jeg står ved forslaget, det bør tas videre politisk, sier han.til mer effektive løsninger.

 1.200 hjortevilt ble drept av tog i jaktåret 2010/2011

Handlingsplan klar til våren

Jernbaneverket regner med å ha sin reviderte handlingsplan mot dyrepåkjørsler klar til våren.

Informasjonssjef Trude Isaksen i Jernbaneverket Øst bekrefter at mange gode innspill fra høringsrunden nå er til behandling.

– Samtidig venter vi jo ikke med tiltak; for Rørosbanens vedkommende gis det økonomisk tilskudd for å holde dyrene vekk fra vei og bane, og det skjer også en del vegetasjonsrydding, sier hun.

Det var Samferdselsdepartementet som høsten 2010 ba Jernbaneverket om å utarbeide handlingsplanen. Statsråd Magnhild Meltveit Kleppas mål er å redusere antall dyrepåkjørsler til 1.400 innen 2013, og det er forespeilet økte bevilgninger til ulike tiltak.

Under jaktåret 2010/11 ble det drept 5.900 hjortevilt av bil og 1.200 av tog.

Ni av de 14 mest utsatte jernbanestrekningene ligger i Hedmark, og sju av dem på Rørosbanen mellom Rena og Tolga, mens de to siste er strekninger mellom Elverum og Løten.

På en 20 kilometer lang strekning mellom Koppang og Atna ble det i perioden 2000–2009 påkjørt 288 elg, mens det på en 10 kilometers strekning mellom Rena og Opphus ble det registrert 123 elgpåkjørsler.

Les også: Toget kjørte på tre elger på 63 minutter med Stig som fører