ROKKEVENNER: Fra venstre: Toril og Odd Vesterheim og Greta Langfloen har kjøpt seg nye rokker og spinner garn som aldri før. Nå vil de ha med seg flere med samme interesse og vil starte egen rokkeklubb for tryslinger og engerdøler. Foto: Torill Kolbu

Vil starte ny rokkegruppe

Greta, Toril og Odd ønsker seg mange nye venner til sosialt samvær med rokk. – Det er mye bedre å rokke sammen enn hver for seg, sier Greta, som har bedrevet håndverket i mer enn 20 år.

Annonse

SUPERMYKE: De ferdige plaggene er både myke, varme og slitesterke ifølge produsentene. Produktene på bildet er laget av angorakaninull. Foto: Torill Kolbu

Annonse

Rokkerne ønsker at mange i Trysil og Engerdal skal melde sin interesse og bli med på sosial samvær.
Odd Vesterheim er nok den ivrigste i gjengen. Hver morgen fra halv seks og utover sitter han og spinner det fineste garn.
– Hva i all verden skulle jeg finne på om morgenen hvis jeg ikke hadde rokken da? spør Odd. Og han har litt å slekte på, for moren satt ved rokken hver eneste dag. Da hun ble borte overtok Odd rokken. Jeg fikk nok interessen for spinning inn med morsmelka, sier han.

Myk og varm

I fjøset har ekteparet Odd og Toril Vesterheim blant annet 16 angorakaniner. Disse klippes fire ganger i året og gir den fineste ull.
– Angoraull er 10 ganger varmere enn vanlig saueull, forteller Odd, og den er ikke elastisk. Angora er også nesten vindtett.
Ekteparet har hver sin rokk og spinner begge garn av ull. Ulla spinnes først som en tynn tråd. Så reverseres prosessen slik at rokkehjulet går andre vegen og to tråder tvinnes sammen. Slik blir strikkegarnet sterkere. Til babyprodukter produseres en spesielt tynn og myk tråd.

Ull fra flere

Toril strikker stort sett hva som helst av garnet de spinner.
– Jeg lager det kundene vil ha, sier hun. Det går mest i sokker, men også pulsvarmere, votter, skjerf, luer og gensere er populært.
Greta Langfloen har tre angorakaniner i sitt fjøs som hun klipper og spinner garn av. Som Vesterheimene selger hun alt hun klarer å strikke av den varme og utrolig myke ulla.
Produktene koster fire kroner grammet. Så kjøper du et par sokker til åtti gram blir det 320 kroner å betale.
Alle tre kjøper og spinner garn av også andre dyr enn angora. Sau blir mye brukt.
- Vi bestiller mye alpakkaull fra en helt spesiell lamatype, forteller Odd. Alpakka klippes hvert år, mens vanlig lama bare klippes hvert annet år, forklarer han. Noen hesper garn i året blir også produsert av hundeull.

Lamaull i bygda

I Engerdal finnes faktisk en ganske stor besetning med lama hos gardbruker John Nygård.
Lamabonden forsøkte for en tid tilbake å klippe sine lamaer. Han måtte ty til full narkose på dyrene for at det skulle lykkes.
– Men, nå har jeg snillere dyr på fjøset, forklarer John. Han kunne godt tenke seg å klippe og selge lamaull hvis det ble en etterspørsel av det.
– Slik jeg ser det, er det positivt for grenda med en attåtnæring utenom det vanlige, sier Nygård. Lamaull er dessuten unik varm, for hvert fiber i pelsen er hul. En voksen lama har ikke mer enn en kilo ull på kroppen, selv om de ser store og lodne ut.
Ekteparet Vesterheim og Greta Langfloen ønsker at alle som har rokk, og som vil være med i rokkeklubben, tar kontakt.
– Vi gir opplæring til alle som ønsker det, sier de.

 

Portrettfoto av Nils Kristian MyhreHer kan du fritt komme med dine synspunkter, men det må skje under fullt navn. Da blir det mer interessant for andre som følger debatten eller deltar i den. Vi krever også en respektfull og saklig tone. Trakassering, hatske utfall og trusler aksepterer vi ikke, heller ikke personangrep og avsporing av debattene. Falske profiler vil også bli utestengt.

Vennlig hilsen Nils Kristian Myhre, Direktør og ansvarlig redaktør i Mediehuset Østlendingen.

Mest lest i dag