Vokter over Galven-tispa

Onsdag fikk Østlendingen møte to av medlemmene i det angivelige nettverket, en Solør-mann i 30-årene og en mann i 40-årene fra Eidskog.
Etter nøye instruksjoner og forholdsregler møtes vi i et vilt og høstvakkert skogsterreng på Veståsen i Åsnes.

Solørmannen forteller at han i hele høst har drevet en form for etterretning i disse skogområdene, med observasjoner av trafikk inn og ut av skogen, og av ansamlinger av jegere.

– Jeg interesserer meg for å ta vare på Galven-tispa, forklarer han.

De to mennene understreker at de ikke har imot verken sauebønder eller jegere.
Men den sterke ulvemotstanden synes de er både provoserende og skremmende.

Og sterke utspill fra sentrale Sp-politikere i Hedmark om at Galven-tispa lever farlig i ly av elgjakta opprører dem.

– Vi er redd for at tispa skal bli skutt, sier mannen fra Eidskog.

Observasjoner

Deres egne observasjoner underbygger frykten.

– Det er helt klart at det er folk som nå er ute etter Galven-tispa, sier Solør-mannen.

– Vi har klare indikasjoner på at den allerede er blitt jaktet på. Mye tyder på at dette skjer både organisert og uorganisert, sier han.

– Hva slags indikasjoner er dette mer konkret?

– Det vil jeg ikke gå i detaljer om, utover at Galven-tispa har blitt svært så sky, svarer mannen.

Dessuten viser han til tips ved flere anledninger fra «motparten».

– Ulvemotstanderne bør derfor ikke føle seg for trygge på sine «egne allierte» heller, sier Solør-mannen.

Frykter represalier

De to traff hverandre tidligere i høst, gjennom felles bekjente ulveforkjempere.

De oppgir at nettverket består av mer enn fem personer til, men at de egentlig ikke har full oversikt over kontaktene som forgrener seg videre.

Mange er forsiktige, og usikre på hvem de kan stole på. Men felles er at de ikke vil la ulvemotstanderne «få fritt spillerom til å lage sin egne lover».

Mennene tar kontakt med pressen fordi de ikke føler at de mange som kjemper for ulven blir tatt nok på alvor i Hedmark.
De ønsker også selv å være anonyme av frykt for represalier fra nærmiljøet.

– Som lokalt bosatt er det ikke lett å stå for noe som ikke passer inn. Det er mye galskap i ulvesaken. Jeg har også en samboer og en gård å ta hensyn til, begrunner Solør-mannen.

Utfrysing og mental terror er ikke å spøke med, mener han.

De to opplever likevel at det er mange i lokalsamfunnet som er for at ulven skal få leve, men som ikke tør å si det.

De viser også til at det på landsbasis er et flertall i befolkningen for rovdyr i norsk natur.

– Mer her i distriktet er det en innlært greie om at ulven er et udyr som bare gjør faenskap, sier Solør-mannen.

Han hadde ønsket at flere klarte å se naturen som en helhet, der ulven også har sin funksjon.

Holder øyne og ører åpne

For de to mennene har engasjementet for Galven-tispa en sterk emosjonell side.

– Å redde henne er blitt en personlig sak. Hun betyr så mye for mange. Hvis noen avliver henne vil det lage en front av uante dimensjoner mellom partene, advarer Solør-mannen.

Så ofte som mulig i høst har de to reist ut i området hvor Galven-tispa oppholder seg.

– Vi prøver å være så nære vi kan til enhver tid, uten at det nødvendigvis betyr at vi fotfølger henne, sier Solør-mannen.

De presiserer at de ikke ønsker å ødelegge for elgjakta, eller «trampe etter elgbikkjene», eller skape konflikter.

– Men vi skal være ute i skogen, og ha øynene åpne, sier de, og håper på den måten å kunne forebygge.

– Nytt blod, og friske, unike gener til den norske ulvestammen er en prinsipielt viktig sak, påpeker mannen i 40-årene.

Likevel innrømmer Solør-mannen at det blir vanskelig å vokte Galven-tispa mot «menn med onde hensikter».

– Jeg tror nok ikke vi klarer å stoppe jegere som virkelig vil skyte Galven-tispa under elgjakta. Men kanskje kan vi være nær nok til å høre det hvis det smeller. Kanskje har vi da gjort den viktige observasjonen som feller gjerningsmannen, sier han.

– Det minner litt om etterretnings- og undercover-virksomhet i en krig?

– Ja, det har blitt slik dessverre. Det har fått et geriljapreg. Men det er ikke vår feil. Og vi har loven på vår side, sier Solør-mannen.

– Hvordan oppleves det sterke konfliktnivået?

– Jeg blir sjøl sliten av det. Og samboeren min sier jeg må roe meg. Hun er redd, og liker ikke at jeg er så mye ute. Så det er en belastning. Samtidig er det noe jeg brenner for, sier Solør-mannen.

MÃ¥ tenke nytt

De to mennene kritiserer både mediene og politikerne for ikke å informere objektivt nok om rovdyr, og politikerne for ikke å forberede sauenæringen på en annerledes hverdag.

– Ulven er blitt hoggestabbe for alt som skjer med sauen. Men tapene som ikke skyldes rovdyr er mye større, sier Eidskog-mannen.

– Hvordan skal konflikten løses?

– Gjennom økt bruk av rovdyrgjerder. Samtidig må bøndene tenke nytt om saueholdet, og myndighetene ta mer ansvar, svarer mennene.

Da vi forlater området i bilen vår, fortsetter de to videre inn i skogen til fots.