Koreograf Aina Lundby har leveret et solid bidrag til forestillingen.
Bunnsolid "Slompetreff"
Det begynte i det små, tilbake i 2006. Så har det utviklet seg, jevnt og trutt. I år framstå årets Prøysenspel som nettopp det – et ekte, skikkelig Prøysenspel.
Ingjerd Egeberg gjør en strålende rolle som Karen.
Regissør Morten Joachim, skuespiller og hovedmanusforfatter Ane Skumsvoll og resten av staben bak årets spel har utviklet hele ideen bak oppsetningen fra år til år, fram til den forestillingen som hadde premiere tirsdag kveld.
Jeg sier ikke på noen måte at de er endelig i mål. Men den forestillingen de to nevnte, sammen med den meget solid skuespillerstaben, både de andre profesjonelle og alle hel- og halvamatørene, og ikke minst, koreograf Aina Lundby og kapellmester Frode Berntzen, leverer til årets festivalpublikum er blitt en forestilling som både morer, opprører og berører.
Det er en mørkere Prøysen staben har funnet fram til. Det er ikke de mest kjente stubbene og fortellingene hans de har grepet fatt i. De har gravd ned i den store dikterskatten og dermed understreket den store bredden som finnes i Alf Prøysens forfatterskap.
For sjøl om forestillingen også er krydret med humor: Det er ingen munter oppsetning ensemblet gir oss.
Igjen er det dobbeltheten både i oss mennesker og i bygdesamfunnet Prøysen peker på, og skuespillerne anskueliggjør for oss. For her møter vi både klassesamfunnet, håpløsheten i hverdagen, de falske drømmene og – ikke minst – bygdesladderen, alt vist fram og tydeliggjort i både ord og toner.
Og likevel; Til tross for alt det mørke Prøysen, manusforfatteren og skuespillerne skildrer, så finnes det også både varme og håp – tross alt.
Også i oppbyggingen av spelet har staben tatt et langt skritt videre. Mens de tidligere spelene gjerne har vært litt episodiske, er det denne gangen lengre fortellinger, ja nærmest en rammefortelling, ispedd og tilknyttet noen andre historier, som blir vist fram. Dermed blir det også både tid og rom for å utdype både karakterer og typer, noe ikke minst Ingjerd Ekeberg, Prøysenspeldebutant, får rom til å vise med sin Karen, og Ivar Nergaards Kal i Baklykkjen.
Cecilie Lundsholts Frida Tusenfryd blir også en uforglemmelig skikkelse gjennom spelet.
Skuespillerprestasjonene er solide, hele vegen. Og måten og utvalget handlingen biondes sammen gjennom Prøysens sanger er fortreffelig.
På premieren var tribunen fullsatt, med om lag 300 mennesker.
Det finnes ingen grunn i verden til at ikke de påfølgende forestillingene skal samle like mange mennesker. Det fortjener spelet.
Oppfordringen er klar:
Gå dit. Overvær spelet. Og bli berørt.
Her kan du fritt komme med dine synspunkter, men det må skje under fullt navn. Da blir det mer interessant for andre som følger debatten eller deltar i den. Vi krever også en respektfull og saklig tone. Trakassering, hatske utfall og trusler aksepterer vi ikke, heller ikke personangrep og avsporing av debattene. Falske profiler vil også bli utestengt. 
