Norges beste bjørnehund

Gausdal Vestfjell, like før soloppgang 5. juni i år. – Jeg hørte bikkjeglam og kikket ut for å se hva som sto på, forteller Jan Marlow Beck. Totningen har hytte ved Sønstegårdsætra, et beiteområde med ca. 1100 sau, de fleste tilhørende Reidun Brumoen i Svatsum. . – Først kom fem-seks vettskremte sauer fykende ut av et tettsnar så møkka skvatt. Rett bak kom en bjørn byksende. I hælene på bjørnen hang ei illsint, grå elgbikkje. Jaget fortsatte rett forbi hytta mi og opp på sætervegen. Sauene tok til venstre, og bjørnen til høgre. Bikkja hang på bjørnen. Jakta fortsatte bortover vegen, men ikke langt. Borti svingen sto en stødig kar fra det lokale rovviltlaget med børsa klar. Dermed var bjørnen ferdig, forteller Beck. – En sprengfeit, ung hannbjørn, rapporterte Mogens Lorentzen i Statens naturoppsyn (SNO) til media seinere på dagen.

På alarmplanen
Bikkja viste seg å være ingen ringere enn drøyt seks år gamle Storbringens Strix fra Trysil. I erfarne jegerkretser anerkjent som Norges beste bjørnehund. Med en stadig ekspanderende bjørnestamme i Norge, har Strix blitt populær. Han står på alarmplanen til en rekke lokale fellingslag i Hedmark, Sør-Trøndelag og Oppland. Ser du en godt brukt firehjulstrekker med gråhund om bord, flimre forbi på Trysilvegen, riksveg 3 eller feie over Mjøsbrua i sommernatta, er det grunn til å tro at Strix er på veg for å berge sau, tynnslitte bondenerver og kommunale jaktbudsjetter. Hastverket skyldes behovet for ferske spor. Strix er hittil ikke blitt brukt i Ringsaker.

Rimelig sauesikker
Bikkja ble født som vanlig, traust “Norsk Elghund Grå” hos kjøreskolelærer Johnny Floden i Elverum. Men valpen havnet hos aktive rovdyrjegere i grensestrøkene mot Sverige. Hittil har Strix over 30 bjørner på samvittigheten, både norske og svenske. Rekorden er tre bjørn på 24 timer, satt på sporsnø i Stor-Elvdal høsten 2009. I fjor høst ble det fem svenske bjørner på ti effektive jaktdager på barmark. Når Strix slippes på ferske bjørnespor, enser han ingen ting annet. Gausdølene rapporterer at losen gikk tvers gjennom flokker med sau og storfe. Bikkja er så sauesikker som en spisshund kan bli. – En sjelden gang kan han stoppe opp og gneldre på sau, men han rører dem ikke. Han ble strømmet for sau som ung, og siden har han hatt stor respekt for ull, fastslår eier, bjørnejeger og hundefører Ole Gjermund Nymoen. Strix har blitt brukt på elgjakt, men råker han på bjørnespor, skifter han erfaringsmessig over på bjørn. Elghunder flest, gjør motsatt.
Tannlaus etter nærkamp
Bjørn har denne bikkja ingen respekt for. Og det til tross for at han to ganger har havnet i bjørnekjeften med blodig resultat. Den ene gangen ble han bitt så kraftig i hodet at han mistet flere jeksler på venstre side. – Derfor tygger han bare på den andre sida når han får hard mat, smiler Ole Gjermund, og viser fram gapet på den sosiale gråhunden.
De seinere års erfaringer fra moderne bjørnejakt i Norge og Sverige viser at med en sporsikker og tålmodig, grundig bjørnetrent løshund påmontert GPS, samt en håndfull spreke, erfarne rovdyrjegere med GPS-peilere, sterke nerver og offensiv innstilling, er bjørnen svært ille ute å kjøre. Sjøl på barmark
Ferske spor viktig
– På bjørnejakt kan du aldri garantere noe resultat. Godt resultat krever ferske spor. Men mye sau og sterk sauelukt ser ikke ut til å sjenere Strix nevneverdig. Han tar bjørnesporet likevel. Men sporet bør helst ikke være mer enn noen timer gammelt. Nøkkelen til effektiv jakt på skadebjørn, ser ut til å være velfungerende radiobjeller. Da får vi ferske spor, fastslår Ole Gjermund Nymoen. Det var radiobjeller på to drepte søyer, pluss en direkte synsobservasjon, som førte til at gausdølene ba tryslingene om hjelp.

Gjør det igjen
– Etter mye slit og frustrasjon har vi her i Gausdal innsett av vi ikke har gode nok bjørnehunder lokalt. Derfor ringte vi til Trysil og ba om hjelp. Om lag fire timer seinere var Strix på plass, og snaut halvannen time seinere var bjørnen dau, sier fellingsleder Bjørn Tronberget i Gausdal. Han vil ikke nøle med å tilkalle hunden igjen. Riktig nok klarte det lokale jaktlaget å kneppe en skadebjørn ved egen hjelp for noen år siden, men gausdølene betegner det som flaks, og flaks er ikke godt nok når bjørn herjer. – Du må ha god tilgang på bjørn for å lage en god bjørnehund, og det har ikke vi, konkluderer Tronberget.
Mye trening