HELT I FRONT: Forsvarets Ingeniørhøgskole på Jørstadmoen utdanner spesialistbefal som får nøkkelfunksjoner i det nettverksbaserte forsvaret som nå bygges opp i Norge. Fra venstre: Simen Rykkje, Anders Paulsberg og Hans Fredrik Skappel.
Norges tøffeste dataingeniører
Forsvarets ingeniørhøgskole på Jørstadmoen er ikke helt som andre høgskoler. Både isbading, snøskuterkjøring og granatkasting står på pensumlista. Fem av de barskeste cyberkrigerne er fra Ringsaker.
TØFFE TAK: På denne høgskolen veier skolesekken mer enn på andre høgskoler, men Anders Paulsberg er i god form og angrer ikke på skolevalget. Våpenet er en splitter ny HK416 med Aimpoint rødpunktsikte og 30 skudd i magasinet. AG3 brukes ikke lenger.
KJØLIG FORNØYELSE: Å hoppe i råka med sekk, ski og staver er obligatorisk. Rykkje, Skappel og Paulsberg venter på tur mens ei knallhard dame fra Forsvarets tekniske befalsskole på Sessvollmoen viser hvordan øvelsen skal gjennomføres. Kaptein Grave sikrer.
CYBERKRIGERE: Johansen og Skappel sørger for at egne styrker kan utveksle informasjon raskt og effektivt, samtidig som de slår tilbake fiendens elektroniske angrep.
LEDERTRENING I FELT: Høgskolen er også en befalsskole, så brødrene Joakim og Fredrik Johansen må tåle å bli kommandert av både hverandre og av kullkameratene.
KRIGER MED NETT OG MUS: Kent Karlsæg (til venstre) og Hans Fredrik Skappel klargjør sambandsnettverket på øvelsens kommandoplass.
FORAN TELEVOGNA, f.v.: Joakim Johansen, Simen Rykkje, Fredrik Johansen, Anders Paulsberg og Hans Fredrik Skappel. Torgeir Skjeldnes var sjuk da bildet ble tatt.
– Vi utdanner de tøffeste dataingeniørene i landet, sier oberstløytnant Roger Johnsen, sjef for Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH) på Jørstadmoen. Han forteller at fem av de barskeste cyberkrigerne er fra Ringsaker: Brødrene Joakim og Fredrik Johansen (Næroset), Hans Fredrik Skappel (Moelv), Torgeir Skjeldnes (Brøttum) og Anders Paulsberg (Stavsjø). Skolen er treårig og fører fram til bachelor i ingeniørfag, med tre års plikttjeneste i etterkant. Ringsaker Blad oppsøkte høgskolen på vinterøvelse i Gausdal Vestfjell. Øvelsen innebar to intense uker i telt og snøhuler. Der trente de samband og førte vinterkrig mot “Hedmark Liberation Force”, en råbarket gjeng som visstnok opererer fra skjulte baser i Synnfjellet.
Øverste hylle
Skolesjefen var stolt over å kunne velge instruktører på øverste hylle. Rådgivere med fersk krigserfaring fra Afghanistan var naturligvis på plass. På denne øvelsen fikk studentene også vinterfaglig veiledning av sivile polfarere, samt jegere fra Forsvarets Spesialkommando (FSK) på Rena. Befalsskolen for etterretning og språk stilte med egne elever som tolker. Vaskeekte afghanere spilte rollen som hardt presset lokalbefolkning og deres overhoder. Samtalene forgikk på pashtu og dari, som er de vanligste språkene i Afghanistan. Grunnleggende kulturforståelse og refleksjoner egen adferd blir stadig viktigere når soldatene skal operere langt hjemmefra.
Ingen typiske nerder
– Vi har få typiske datanerder, men interessen for data må selvfølgelig være til stede, slo skolesjefen fast.
Det skader heller ikke å være sosial, i god form og å like natur og utfordringer.
– Jeg har aldri vært noen friluftsfreak, men øvelser som dette gir faktisk mersmak, sa Fredrik Johansen.
– Vi lærer noe nytt hele tida, kommenterte kameratene, som gjorde seg klare til skimarsj med automatgevær i reim, diger sekk på ryggen og pulk på slep. Ingen angret på skolevalget.
Teori og praksis
FIH er den minst kjente av de fire høgskolene rundt Mjøsa. Kanskje den mest krevende, og utvilsomt den mest allsidige. Teoriperioder stinne av klasseromsundervisning, tekniske øvelser og drøye hjemmelekser veksler med hardcore soldatfag som skyting og utmarsjer. Første året må alle bo på skolen. Seinere kan de bo hvor de vil, men mange takker ja til tilbud om enerom på Jørstadmoen. Det er både praktisk og billig.
Framtidas cyberkrigere
Høgskolen utdanner dataingeniører for hele Forsvaret. Land, sjø og luft. Studentene fra Ringsaker kan like gjerne havne i marinen eller i luftforsvaret som i hæren. De vil få ansvaret for å styre avanserte informasjonssystemer på fartøy, i stridskjøretøy og i militære ledelsessentre. I tillegg vil de lede soldater, operere våpensystemer, analysere etterretninger og bekjempe cyberangrep. Beordring og utenlandstjeneste må de regne med. Til gjengjeld er de garantert jobb i tre år med begynnerlønn på rundt en halv million kroner etter utdanning. For å komme inn på høgskolen må søkeren ha generell studiekompetanse med fordypning i matematikk og fysikk, eller tilsvarende.
Klar melding
Førsteamanuensis Ola Røyrvik underviser både på Høgskolen i Gjøvik og på Forsvarets ingeniørhøgskole på Jørstadmoen. Begge læresteder utdanner dyktige ingeniører. Men Røyrvik, som underviser i matematikk, fysikk og signalbehandling, legger ikke fingrene imellom når han beskriver forskjellen i effektivitet:
– Studentene på Gjøvik og Jørstadmoen er faglig jevngode ved skolestart, men de militære gjør det mye bedre etter hvert. De jobber hardere og stryker sjelden. Årsaken er nok den tette oppfølgingen. Forsvaret holder dem i ørene ...
Her kan du fritt komme med dine synspunkter, men det må skje under fullt navn. Da blir det mer interessant for andre som følger debatten eller deltar i den. Vi krever også en respektfull og saklig tone. Trakassering, hatske utfall og trusler aksepterer vi ikke, heller ikke personangrep og avsporing av debattene. Falske profiler vil også bli utestengt.