krevende oppgave: Olaf Tørudbakken (bildet) i Statens Naturoppsyn strever med å nøste opp et gaupespor som har blitt dekket av florlett nysnø og ferske rådyrspor. Bildet er tatt i Gaupen søndag. sFoto: Knut Erik Landgraff

Olaf trenger flere tips om gaupespor

Annonse

Siste nytt

Annonse

Oppsynsmann Olaf Tørudbakken ønsker seg flere tips om spor etter gaupe og andre store rovdyr i Ringsaker.

Knut Erik Landgraff
– Jeg håper inderlig at folk blir flinkere til å ta kontakt når de finner interessante spor. Det er mye bedre at folk melder fra noen ganger for mye enn en gang for lite, sier rovviltkontakt Olaf Tørudbakken i Statens Naturoppsyn (SNO). Mye tyder på at folk var flinkere til å melde fra for noen år siden, da store rovdyr var en sensasjon i Ringsaker. Problemet for myndighetene er at hvis få melder fra, er det vanskelig å få fullgod oversikt over bestanden. – Alle observasjoner, spor og sportegn som kan tenkes å gjelde gaupe, jerv, ulv, bjørn og ørn er av interesse, sier den erfarne oppsynsmannen. – Mange er redde for å dumme seg ut ved å ringe om gaupespor som senere viser seg å være f.eks. rev, elgkalv eller bikkja til naboen, men de kan trøste seg med at ingen “dummer seg ut” så ofte som vi som har sporing som jobb. Jo mer erfaring vi får, jo mer lærer vi om hvor lett det er å ta feil. Vi har alle opplevd å være skråsikre, for senere å oppdage at vi har vært helt på jordet, humrer Olaf Tørudbakken. Som rovviltkontakt ønsker han seg naturligvis så ferske spor som mulig. Ferske spor gjør kontrolljobben både lettere, raskere og sikrere.

Sladrer ikke
Akkurat nå er Olaf Tørudbakken mest opptatt av gaupetelling. Gaupejakta starter i neste uke, og han understreker at opplysninger om gaupespor ikke blir gitt videre til jaktlagene. Prinsippet om fortrolighet er avklart helt til topps. – Unntaket er hvis vi vet at det går en familiegruppe (mor og barn) i området der det skal jaktes. Da skal vi gi jegerne beskjed. Det skal nemlig ikke jaktes på familiegrupper i Ringsaker, sier han. Gauptellinga foregår fram til 1.mars. Jervtellinga skal også i gang snart. Tips om mulige jervespor er derfor av stor interesse. Olaf Tørudbakken minner om at jerven går langt ned i skogen. Tidligere år har det blitt påvist påvist jerv godt nedenfor Næroset, helt ned mot Moelv. – Alle rovdyra kan dukke opp over alt i Ringsaker, så folk må ikke nøle med å ringe meg, sier han.
Viktig for kvota
Spor etter familiegrupper av gaupe regnes som spesielt viktige. Ungene går normalt sammen med mor første vinteren. På denne tiden av året har ungene ofte like store labber som den voksne gaupa. Er det stor forskjell på avtrykkene, kan det være at f.eks. Mikkel Rev har gått i samme sporrekke som gaupa. Ut fra sporfunn kontrollert av Olaf Tørudbakken og hans kolleger, blir det beregnet hvor mange ulike familiegrupper av gaupe man har i regionen. Jaktkvota neste vinter bestemmes ut fra antall foreldregrupper. Utviklingen i gaupebestanden blir også fulgt ved å telle gaupespor som krysser fastlagte takseringslinjer i utvalgte områder. Denne spesialtakseringen blir gjennomført i regi av Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF).

Må sjekkes
Det er Rovdata under Norsk institutt for naturforskning (NINA) som sitter med hovedansvaret for å overvåke gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn i Norge. Rovdata hyrer inn Olaf Tørudbakken og hans kolleger i SNO som kontrollører i felt. Også Rovdatas leder Morten Kjørstad oppfordrer publikum til å melde fra til SNO hver gang det dukker opp et interessant spor. Han understreker at tips fra publikum er et avgjørende bidrag til overvåkingen av gaupe. Et viktig poeng er at bare spor som Olaf Tørudbakken og han kolleger har sjekket i felt og vurdert som sikre, blir med i forvaltningsgrunnlaget. Bestandstall og jaktkvoter kan ikke baseres rykter, synsobservasjoner eller synsing fra interessegrupper.
Strenge krav
Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt stiller strenge krav til dokumentasjon av familiegrupper av gaupe. Rovviltkontaktene arbeider etter fastsatte retningslinjer, og de følger sporene over minimum 1,5-3 kilometer for å forsikre seg om det faktisk er en familiegruppe eller ikke. Videre skal sporløypa dokumenteres med GPS-sporlogg og foto. Alle opplysningene registreres på egne skjema. Opplysningene legges inn i en nasjonal database (Rovbase) som benyttes av Rovdata, Direktoratet for naturforvaltning, fylkesmennene og rovviltnemndene.
.

Fakta om gaupespor:
Gaupespor er vanligvis flere nummer større enn revespor, og skrittlengden er oftest større. Gaupa har store labber som gir et nesten sirkelrundt avtrykk med diameter på cirka 10 centimeter. Noen ganger er det mulig å se at gaupa har fire tær som er plassert slik at den ene tåa stikker mer fram enn de andre. Det er sjelden spor etter klør i avtrykket. Gaupe (og ulv) går oftest rakt og målbevisst gjennom terrenget. Rev og hund vimser mer. For å bestemme sikkert hva slags dyr som har satt sporene, må de oftest følges over en lang strekning. Dette gjelder særlig i løs dunsnø, slik det har vært mye av på nyåret..

 

Portrettfoto av Nils Kristian MyhreHer kan du fritt komme med dine synspunkter, men det må skje under fullt navn. Da blir det mer interessant for andre som følger debatten eller deltar i den. Vi krever også en respektfull og saklig tone. Trakassering, hatske utfall og trusler aksepterer vi ikke, heller ikke personangrep og avsporing av debattene. Falske profiler vil også bli utestengt.

Vennlig hilsen Nils Kristian Myhre, Direktør og ansvarlig redaktør i Mediehuset Østlendingen.

Mest lest i dag

Mest lest denne uken