Oppslutningen til himmels

Det er langt over landsgjennomsnittet, og en klar økning fra tidligere.
– Mange har valgt kirkelig konfirmasjon før også, men nå har vi hatt en kraftig økning, sier kapellan Anna Grønvik.
I fjor hadde man et stort kull. Av 180 invitasjoner takket 152 ja til kirkelig konfirmasjon i Brumunddal og Veldre menighet. Året før takket 120 av 140 ja.
Dåp og konfirmasjon viser samme tendens som årene før på landsbasis – færre dåp og flere konfirmasjoner i Den norske kirke. I 2010 ble det utført nær 41 100 dåpshandlinger, en nedgang på vel 800 fra året før. Andelen døpte i forhold til antall fødte var på 67 prosent, mens andelen var 68 prosent i 2009.
Nær 42 000 ble konfirmert i Den norske kirke i 2010, 100 flere enn året før. Andelen 15-åringer som ble konfirmert i kirken, falt likevel med 0,6 prosentpoeng, på grunn av at det var totalt flere 15-åringer i 2010 enn i 2009.
Flyttet til høsten
Grønvik er veldig glad for den økte oppslutningen. Hun tror det at man flyttet konfirmasjonen fra vår til høst kan være noe av grunnen til at flere har valgt kirkelig konfirmasjon nå enn tidligere.
– Det ser ut til at vi treffer bedre nå. Valgmuligheten blir mer like. Undervisningen begynner i januar. Høydepunktet for mange konfirmanter er leiren i Kragerø. Den kommer nå på slutten av konfirmanttiden i stedet for på begynnelsen. 121 v årets konfirmanter skal være med dit. De øvrige kan være med på alternative aktiviteter.. Vi skal for eksempel på hundekjøring i Mesnali til helga, sier Grønvik.
Ved å flytte konfirmasjonen fra vår til høst fryktet man at man ville miste noen kirkelige konfirmanter, men det har slått positivt ut.
Blandede forutsetninger
Kateket Elisabeth Kofoed Kongelstad har hovedansvaret for konfirmantene. Hun forteller at det ofte er slik at konfirmantene kommer med blandede forutsetninger når de starter med konfirmantundervisning.
– Mange vet ikke så mye om kristendommen på forhånd. Dessuten er hjernen og hjertet til en konfirmant fylt opp med masse interesser og følelser som det kan være stort å håndtere og sette ord på. Det er begrenset hva vi kan sette disse unge menneskene til å lese. Derfor mener vi det er viktig at basismaterialet til konfirmantundervisningen ikke er lesetungt, men at det gir en mulighet for at de selv kan være mer aktive, både med konkrete ting og med å tenke videre selv.
Kristuskrans
Derfor lar de konfirmantene bli kjent med Gud, kirken, bibelen, menigheten, kristendommen og seg selv gjennom Kristuskransen. Det er et armbånd med 18 perler med forskjellig farge og fasong, knyttet sammen til en krans, en perle for alle livets situasjoner. Hver perle har sin egen symbolikk, men den som eier den kan også gi den sin personlige betydning.
– Kristuskransen vil i år bli brukt i all konfirmantundervisning hvor vi tar for oss en og en perle. Vi ønsker å bevisstgjøre, få konfirmantene til å tenke selv, samt oppleve et positivt fellesskap med både gøy og alvor., sier Kofoed Kongelstad.
I løpet av våren samles konfirmantene i grupper for å gjennomgå sentrale temaer fem ganger. I tillegg kommer leir og aktivitetsdager.
– Vi gjennomfører også tre temagudstjenester med konfirmantene, der hver gruppe bytter på å planlegge og gjennomføre en gudstjeneste, sier Grønvik.
I tillegg kommer vanlige gudstjenester.
– Vi er opptatt av at konfirmantundervisningen skal passe for alle. Dersom noen har spesielle behov tilrettelegger vi for det. Vi er glade for ha så mange kirkelige konfirmanter i år, og håper at dette fortsetter.