Tor Opheim på Frisli opplever stor økning av elg i sentrale områder av Ringsaker. Han lurer på hva forvaltningen ønkser å gjøre med det. (Foto: Gaute Freng).
Stiller spørsmål om elgforvaltning
Tor Opheim fra Løykjedalen har som mange andre opplevd en elgrik vinter. Han stiller spørsmål til hvilken praksis som ligger til grunn for forvaltning av elgstammen i kommunen.
Siste nytt
Bygningsmateriale for store summer ødelagt etter brann
– Dette er åpenbart en påsatt brann, melder operasjonsleder i Hedmark politidistrikt
20-åring ikke avhørt etter skudd mot politiet
Den unge mannen som skjøt mot politiet fredag kveld framstilles for lege
Gaute Freng62 34 77 10
gaute.frengringsaker-blad.no
Snø, kulde og epler i hagen er blant forklaringene som er gitt etter en vinter med mye elg nede i bygdene, og ikke minst i Brumunddal sentrum.
– Elgen tåler kuldegrader, det er ikke mye snø denne vinteren, og ikke tror jeg at elgen visste om eplene før den havnet i sentrum, sier gardbrukeren som driver garden Frisli i Løkendalsvegen
Elgen har tilpasset seg
Opheim etterlyser spørsmål rundt andre måter å forvalte elgstammen i Ringsaker på:
– Det er i hvert fall helt klart at vi må forholde oss annerledes til elgen nå enn tidligere. Den har tilpasset seg oss, og en tilværelse i nærmiljøet til folk som den ikke hadde før. Dette opplever stadig flere, mener han.
Han peker på at hans nabolag og hele vegen ned til Brumunddal opplever stadig større konsentrasjoner og ansamlinger av elg.
– Både her i Frisliområdet, i Storliområdet og i Byhagan ned mot Brumunddal og bunn av Dæhlibakkene møter du på elg så å si daglig, forteller han.
Han lurer derfor på hvorfor det er tillatt etablering av en så stor elgstamme i disse områdene.
Elgen må fjernes fysisk
Han lurer på om kommunen vet eksakt hvor mange dyr det er snakk om i ulike områder:
– Jeg går ut fra at det registreres på en eller annen måte, og spørsmålet er hvor mange elg det aksepteres i ulike områder.
I denne sammenheng etterspør han hvilken forvaltningsplan som ligger i bunn for den virkelighet som eksisterer nå.
– Det må gjøres aktive grep om vi ønsker at elgen skal oppholde seg i skogen og ikke i nærmiljøene der folk bor. Dyr og familiestammer som har etablert seg i et område vil fortsette å oppholde seg der til de blir fysisk fjernet. Og hva er årsaken til at dyrene stadig trekker nedover i bygdene. Skyldes det skogsdrift, rovdyr eller andre forhold lenger opp. Jeg vet ikke, men det bør undersøkes, mener han.
Han understreker at han ikke har fasiten på spørsmålene.
– Men jeg synes de er verdt å stille når nærværet av elg er som nå, og det oppstår kritiske situasjoner mellom elg og mennesker.
Hvilke fullmakter?
Opheim har tatt opp sine synspunkter med landbrukssjef Stein Inge Wien.
– Ja, det er landbruksmyndighetene som skal forvalte elgstammen. Dermed må de svare på hva vi kan forvente oss framover. Hvilke fullmakter forvalter vi etter?
Han lurer på hva som hadde blitt konsekvensene om kommunen sjøl måtte ta regningen for elg som kjøres på av biler og tog.
– Det er spørsmålet er reist et annet sted i Norge. Når antallet påkjørsler av elg øker så er det også et spørsmål om dyrehold generelt og har en dyreetisk side. Derfor er det aktuelt å stille spørsmålet. Det kan sørge for en mer aktiv stilling til situasjonen enn det jeg opplever er tilfelle nå.
Han ønsker ikke å svare på om han tror interesser fra ulike miljøer påvirker forvaltningen av elg i området.
– Nei, det er kommunen som er satt til å forvalte elgstammen og det er de som må svare på dette, avslutter han.
Her kan du fritt komme med dine synspunkter, men det må skje under fullt navn. Da blir det mer interessant for andre som følger debatten eller deltar i den. Vi krever også en respektfull og saklig tone. Trakassering, hatske utfall og trusler aksepterer vi ikke, heller ikke personangrep og avsporing av debattene. Falske profiler vil også bli utestengt.