Tvinges til å plante

Landbruksdepartementet med minister Lars Peder Brekk i spissen reagerer kraftig på tall som avslører at stadig flere skogeiere hogger gammelskogen uten å plante ny skog etterpå. Skogbruksloven pålegger skogeier å sørge for tilfredsstillende foryngelse innen tre år etter hogst. På granmark vil det si planting. Både statistikk og kontroller i marka viser at en stadig økende andel av skogeierne i Norge hogger tømmer uten å plante ny skog etterpå.
Må forklare seg
I brev til fylkesmennene gir minister Brekk ordre om å skjerpe kontrollen kraftig. Dette er bakgrunnen for at landbrukskontoret i disse dager sender brev til om lag 20 skogeiere i Ringsaker som mistenkes for brudd på Skogbruksloven. De blir bedt om å forklare hvorfor det er et betydelig misforhold mellom hogstkvantum og planting på eiendommen.
– Teoretisk kan misforholdet skyldes at skogeier kun har drevet tynningshogst, men det skal vi nå finne ut av, sier skogbruksansvarlig Finn Sønsteby ved landbrukskontoret i Ringsaker.
– De aller fleste skogeiere i Ringsaker har sitt på det tørre, men vi vet også at enkelte tar lett på foryngelsesplikten, sier han.

Loven er klar
Skogbrukslovens paragraf seks åpner for at skogeiere som unndrar seg foryngelsesplikten kan pålegges å plante. Blir ikke arbeidet utført innen den fristen som blir satt, skal kommunen plante for skogeiers regning. Kommunens kostnader skal dekkes av skogeiers egen skogfondkonto. Kostnadene er tvangsgrunnlag for utlegg.
Ordner alt
Planteskolene har vært nødt til å kaste enorme mengder planter de senere årene fordi skogeierne ikke planter så mye som avvirkningen krever. Det er et paradoks at plantingen går kraftig nedover nå som det er enklere å få jobben gjort enn noen gang tidligere.
– Alt skogeieren trenger å gjøre er faktisk å løfte av røret, slå et telefonnummer og bestille planting, sier Finn Sønsteby.
Da gjør kvalifiserte arbeidsgjenger hele jobben. Kostnadene dekkes med penger fra vedkommendes skogeiers skogfondkonto. Dette er penger som har blitt trukket fra tømmeroppgjøret og bare kan brukes til langsiktige investeringer som planting og ungskogpleie. Bruken av skogfond innebærer skattefordeler som tilnærmet halverer kostnadene for skogeieren.