Helomvending av hoved-tiltalte i bjørnedrapssaken

I forklaringen sin i retten i går – for øvrig i et 11 timer langt maratonmøte – hevdet mannen å være helt uskyldig i det som er det alvorligste tiltalepunktet i saken mot i alt fem menn bosatt i Trysil; nemlig å ha skutt en bjørn på en skogsbilvei nordøst for Innbygda natt til 11. juni i fjor, og siden fjernet den døde bjørnen.

– Jeg vet ikke hvem som skjøt bjørnen, og heller ikke hvor den tok veien, forklarte han i retten.

Alvorlig påstand

Rettens administrator, sorenskriver Nils Dalseide la ikke skjul på at det var en alvorlig anklage tiltalte framførte, nemlig at en navngitt politibetjent i Trysil skulle ha presset fram tilståelsen, ved at vedkommende hadde sagt at han ville få seks års fengsel dersom han ikke la alle kort på bordet.

– Da klikket det for meg, jeg er småbarnsfar og så at hele verden raste sammen rundt meg – jeg hadde ikke noe valg, sa tiltalte.

Politibetjenten ble ekstraordinært innkalt som vitne i går kveld, og avviste blankt anklagen mot ham.

Det er videre på det rene at tiltalte ikke tidligere har fremmet noen klage over forholdet, eller anmeldt politibetjenten for grov uforstand i tjenesten.

Avhøret ikke undertegnet

Det slo også ned som en liten bombe i rettssalen, da det ble gjort kjent av hovedtiltaltes forsvarer John Arild Aasen at tiltalte ikke hadde underskrevet den aktuelle politiforklaringen.

Aasen avviste derfor på formelt grunnlag at denne kunne legges fram i retten; at den ikke kunne refereres eller leses opp, og at det heller ikke måtte gis anledning til å vise de to avhørene av tiltalte som var tatt opp på video. Aasen varslet også at han ville motsette seg at de som deltok i de aktuelle avhørene kunne føres som vitner.

Etter dette trakk retten seg tilbake for drøftinger, og resultatet ble at Aasens krav ble avvist. Deretter fikk retten se og høre et timelangt videoavhør av hovedtiltalte, foretatt om kvelden 20. august i fjor.

Forskjellig fra D til Å

Tilståelsen hans i dette avhøret skiller seg på alle vesentlige punkter fra forklaringen i retten i går.

Tilbake står innrømmelsen av å ha sluppet løs en hund i området der en bjørn var blitt observert tidligere på kvelden, og at han hadde brakt med seg gevær inn i det aktuelle området – vel å merke uten å bruke det. Dessuten at han hadde deltatt i å få den drepte bjørnen opp på en pickup som tilhører en av de øvrige tiltalte.

Hovedtiltalte la skylden på en av de andre i følget, for å ha tatt med seg hans gevær fra bilen han hadde parkert et stykke unna.

– Da ville jeg ikke være med lenger. Jeg sto igjen, mens de andre kjørte videre, sa han i retten i går.

Der det for øvrig var samsvar i forklaringene på ett punkt – nemlig at hensikten med den nattlige aktiviteten var å trene hunder på bjørnespor.

Verken så eller hørte noe

Hovedtiltalte sa at han deretter gikk i retning av bilen sin, og at han ikke så eller hørte noe før de andre kom etter dit.

– Da forsto jeg at noe hadde skjedd, det var en veldig trykket stemning, og det ble fortalt at en bjørn var skutt.

– Hva skjedde videre? spurte aktor, førstestatsadvokat Marianne Djupesland.

– Jeg tror det kanskje var jeg som sa at bjørnen ikke kunne ligge der, svarte tiltalte. Han mente at det ikke hadde vært noe snakk om hvem som hadde skutt bjørnen, og begrunnet dette med at alle var svært preget av dem som hadde skjedd. De hadde også fått beskjed om at politiet var på vei.

Fire av de tiltalte deltok i å få bjørnen vekk fra veien der den var skutt, trolig ved halv to-tiden om natten. Den siste i følget var da reist fra åstedet.

Forsvant rett og slett

Det er samsvar i flere av de tiltaltes forklaringer om at bjørnen ble lastet på bilen og kjørt hjem til en av de øvrige tiltalte.

Derfra kjørte hovedtiltalte til sin egen bolig, og dro så rett på jobb, ifølge forklaringen hans i går.

Hvem som kjørte pickupen med bjørnen vekk, er et mysterium.