Liten tro på godt rovdyrforlik

– Dette er en klassisk by- og landkonflikt, sier Ap-ordfører Ole Martin Norderhaug i Trysil.

Han har hatt en rekke velvillige stortingspolitikere på besøk i løpet av vinteren, og øynet håp om en endring av rovdyrpolitikken.

Les også: Bjørnebinne fanget på video i Trysil, – Ikke forstyrr bjørnene

Kjøttvekta avgjør

Men etter partienes landsmøter er han blitt stadig mer desillusjonert.

– Det er kjøttvekta som avgjør. Det er i byene de fleste stemmene ligger. Verken Thomas Breen eller jeg har klart å snu Ap sentralt. Press fra fylkespartiet ser heller ikke ut til å hjelpe. Slik er det i andre partier også, konstaterer Norderhaug.

Slettåsulvene

Selv ikke Slettåsulvene, som har skapt så mye frykt i den vesle trysilgrenda, er blitt fjernet.

– Jeg har bedt om hjelp i Miljøverndepartementet og hos fylkesmannen – og har ikke en gang fått svar på henvendelsene. Er det rart at konfliktnivået nesten blir uhåndterlig? Vi ligger innenfor ulvesonen, og da er det meste låst selv om bestandsmålet på tre ynglinger er nådd, sier Norderhaug.

Råd til Stortinget

Han kommer med følgende klare råd til partiene som nå forhandler om et nytt rovdyrforlik på Stortinget:

– Tell med grenseulvene i bestandsmålet. Gi makt til lokale rovviltnemnder. Få raskt ut ulv som skader og skaper stor frykt. Og fjern ulvesonene. Det kan ikke være riktig at det er noen få utvalgte områder som skal bære hele tyngden av norsk rovdyrpolitikk og påtrykk av ulv fra Sverige, sier Ole Martin Norderhaug.

Vil beholde sonene

Rendalsordfører Norvald Illevold (Ap) er enig i det aller meste; bortsett fra synet på soner:

– Vi må beholde sonene. Da vet vi i hvert fall hvor ulven skal være. Og så får vi ha et klinkende klart regelverk som ikke tillater ulv utenfor sonene. Her må ulven umiddelbart fjernes. Rovviltnemndene må ha makt til å utføre jobben uten innblanding fra miljømyndighetene og fylkesmannen.

Misunner ingen ulv

– Det er lett å være for ulvesoner nå som Rendalen er definert utenfor sonen?

– Jeg ser den. Jeg misunner ingen å ha ulv innen sin kommune. Men vi kan ikke drømme oss bort fra virkeligheten; og det er at det er et stort flertall for at det skal være ulv i Norge. Jeg er selv for ulv, men den må forvaltes på en tydelig måte. Grenseulvene må telles med. Seigpiningen overfor utsatte bygdesamfunn må opphøre. Det betyr at storsamfunnet må betale og gi full kompensasjon for folk som driver beitebruk innenfor ulvesonen, sier Norvald Illevold.

Må gå i riktig retning

Sp-ordfører Ole Gustav Narud i Åmot har ikke de store forventninger til resultatet av rovdyrforhandlingene.

– Men vi må få et forlik som går i riktig retning. Grenseulvene må telles med; det vil lette trykket noe. Rovdyr, særlig ulv, som blir oppfattet som truende må tas raskt og effektivt ut. Den lokale forvaltningen må styrkes. Vi kan ikke lenger overstyres av Direktoratet for naturforvaltning.

Ikke avgjort

I 2004 sto Senterpartiet utenfor det forrige rovdyrforliket.

– Det er ikke opp og avgjort at det ikke kan skje igjen. Bestandsmålet må ned. Ulvesonen er heller ingen varig løsning. Den rammer noen få kommuner. Det er vi som må bære byrdene for svensk ulvepolitikk. Hadde det latt seg gjøre burde Norge kjøpt en ulvesone eller to i Sverige for å sikre ulver vi ikke ønsker i Norge, sier Ole Gustav Narud.

– Inkludert grenseulver

Sps nestleder, Trygve Magnus Slagsvold Vedum, ser for seg et rovdyrforlik med tre årlige ynglinger og der grenseulvene er inkludert i bestandsmålet.

I utgangspunktet er Sp imot all ulv i Norge, men Slagsvold Vedum innrømmer at det ikke er flertall for et slikt syn verken i regjeringen eller i Stortinget.

– Vårt mål er å snu trenden og få færre ulv i Norge, sier Slagsvold Vedum.

Ikke særnorsk stamme

Tidligere har Karin Andersen (SV) uttalt at hun regner med at dagens bestandsmål på tre årlige ynglinger vil bestå.

– Det er ingen særnorsk stamme, derfor trenger vi i utgangspunktet ikke å ta vare på ulven. Men når det er flertall for å ha ulv i Norge, må grenseulvene telles med. De oppholder seg jo også i Norge i ulike perioder. Selv om ikke svenskene viser noe vilje til å se grenseulvene under ett, må vi kunne gjøre det.

Telles grenseulvene med, vil ulvetrykket i Norge bli vesentlig mindre, sier Slagsvold Vedum.

Mer lokal makt

Sp ønsker også et nytt rovdyrforlik der det tas større lokale hensyn, der lokale/regionale rovdyrnemnder får vesentlig mer makt og at skadedyr omgående tas ut.

Slagsvold Vedum ønsker også å stramme inn makta til Direktoratet for naturforvaltning. I tillegg vil han ha nødvergerett for hund.

– Hva med sonepolitikken?

– Vårt hovedpunkt er å få redusert rovdyrtrykket.

– Kan det bli aktuelt for Sp å trekke seg ut av regjeringen på grunn av rovdyrpolitikken?

– Nei, vi er overbevist om at vi kan påvirke til å få en bedre rovdyrpolitikk ved å være med i regjeringen. Det er bare EU-saken som er hellig for Sp, og som vi ikke kan forhandle om, sier Slagsvold Vedum.