I FARTEN: Bjørnene i Hedmark er i ferd med å komme ut av hiene sine. Foto: Scanpix
Nå kommer de ut av hiene
Selv om det er mye snø ennå, er våren på full fart inn i bjørnehiene i Hedmark. Nå kribler det i bjørneskrottene, og i løpet av de nærmeste to ukene er nok de fleste ute av hiene.
- Vi vet om fire bjørner foreløpig, sier rovdyrkonsulent Erling Maartmann ved fylkesmannens miljøvernavdeling.
- Dette er de første. Men nå er bjørnene på full fart ut av hiene sine, og de nærmeste par ukene blir de mest intesive før vinterens hiperiode er over, sier Maartmann.
Hvor mange bjørner?
En kan jo lure på hvor hvor mange bjørner det er i Hedmark?
Erling Maartmann har gjennom et par tiår fulgt bjørnen i Hedmark, og han viser til at DNA-prøvene som ble samlet inn i 2007 viste minst 55 forskjellige bjørner i Hedmark. Men mange opererte langs grensa i Trysil og har trolig et område på begge sidene av grensa mellom Norge og Sverige som de bruker.
Maartmann er rimelig sikker på at det ikke er så mange som 55 bjørner som overvintrer i hi i Hedmark.
Sporing tilbake til hi
Han har de siste årene fulgt opp spormeldinger på vårsnøen og baksporet bjørn til hi.
- Det har variert mellom 6-7 funn av hi som har vært i bruk til 13 på det meste, sier Maartmann.
Han ønsker nå å få inn spormeldinger slik at han kan fortsette letingen etter hi. I vår er det også et poeng å finne igjen prøver fra hår og bjønnmøkk, slik at det kan foretas DNA-analyser.
- Disse analysene er litt spennende, fordi de kan fortelle oss om det er kjente bjørner som går igjen i et område eller om det er et tilsig av nye individer, sier Maartmann.
Etterlyser binner
DNA-analysene viste at det er flest hannbjørner i Hedmark. Det er få binner.
Maartmann sier at det derfor er spesielt interessant å få inn meldinger om binner med unger. Det gjelder ikke bare nå på sporsnø, men også gjennom hele sommersesongen.
Meld fra om spor
Maartmann opplyser at sporingene gjennomføres i et samarbeid mellom fylkesmannen og Statens Naturoppsyn, og både han og SNO har en rekke lokale kontakter som er klare til å rykke ut på spormeldinger.
Du kan melde inn om spor til Erling Maartmann på 48112070.
Bjørnen tar sau
Bjørnen er et fredet rovvilt. Det gis derfor erstatning for de husdyr som bjørnen dreper. Bjørnen tar mye sau i Hedmark. Erstatningsoppgjøret for 2008 bekrefter en trend med økning i antall bjørneskader i Hedmark de siste årene. Av en samlet erstatning for 6.512 sauer og lam, er ansvaret for 2.440 sauer og lam plassert på bjørn.De største tapskommunene er Stor-Elvdal med 418 sauer og lam, Løten 386 dyr, Ringsaker 360 dyr, Tynset 237 dyr, Rendalen 234 dyr og Os 224 dyr.
Bjørnens år
I overgangen mars-april kommer bjørnen ut av hiet etter en hiperiode på 5-7 måneder. Bjørnen har vintersøvn og tærer på fettreservene i løpet av vinteren. Den går ikke i dvale.
Når den kommer ut av hiet finner den seg proteinrik mat i maurtuer, den tar elg, spesielt elgkalver, og utover sommeren går det også i urter og bær. Bær inneholder mye sukker som bjørnen hurtig øker vekta si med utover sensommeren og høsten.
I saueområdene i Hedmark tar den også mye sau helt fra beiteslipp.
Bjørnen parrer seg i mai-juni. Flere hannbjørner kan sverme om ei binne. Bjørnen har forsinket fosterutvikling om sommeren.
Bjørnen spiser seg opp utover høsten foran vintersøvnen. Den går i hi på senhøsten. Hiene kan være utgravde maurtuer og rotvelter. Binner som venter unger lager mer forseggjorte hi.
Binnene føder unger i hiet i januar-februar. En unge måler omlag 25 centimeter i lengde og veier 300-500 gram ved fødselen. Ei binne får en til fire unger.
Når ungene forlater hiet en gang i mai, er de på størrelse med en liten hundehvalp og om høsten har de spist seg opp til en vekt på rundt 40 kilo.
Kort om bjørn
I Norge er det gjennom DNA-prøver registrert en bjørnestamme på 120-130 dyr. Det er trolig flere. Norge preges av grensa mot Sverige og en innvandring fra Sverige, der det er en stamme på 2.500 til 3.000 dyr.
Bjørnen i Norge finnes i hovedsak i områder som Pasvik i Finnmark, i Trøndelagsfylkene og spesielt i Hedmark.
Bjørnen (ursus arctos) er fredet i Norge og står på den norske rødista som sterkt truet.
Bjørnen kan bli opptil 2,8 meter lang og har en kroppsvekt mellom 100 og 350 kilo.
Levealderen er inntil 30 år.
Bjørnen er kjønnsmoden ved fire-fem års alder. Binner kan få en til fire unger.
Når bjørnen har dårlig syn og går opp på to for å få oversikt rundt seg. Bjørnen har skarp hørsel og meget god luktesans.
Over kortere avstander kan bjørn komme opp i en hastighet på 60 kilometer i timen. Bjørnen har stor vandrekapasitet.
Her kan du fritt komme med dine synspunkter, men det må skje under fullt navn. Da blir det mer interessant for andre som følger debatten eller deltar i den. Vi krever også en respektfull og saklig tone. Trakassering, hatske utfall og trusler aksepterer vi ikke, heller ikke personangrep og avsporing av debattene. Falske profiler vil også bli utestengt. 
