KONFLIKT: Både Finn Erlend Ødegård (til venstre) fra Norges Bondelag og Kjell Fredrik Løvold fra Norges Naturvernforbund er kritiske til det nye rovdyrforliket, men med motsatt utgangspunkt: Løvold vil ha flere rovdyr i norsk natur, Ødegård synes antallet rovdyr er høyt i dag. Foto: Merete N. Netteland
- Naturvernforbundet er umettelig på rovdyr
– Naturvernforbundet er umettelig på antall rovdyr, sa Finn Erlend Ødegård fra Norges Bondelag på første dag av rovviltkonferansen i Hamar i går.
TENKE NYTT: Dagens erstatningsordning må endres for å stimulere til bedre dyrehold, mener Nina-forsker John Linnell.
– Er det grenser for hvor mange rovdyr dere vil ha? spurte Ødegård sin motpart i debatten, Kjell Fredrik Løvold fra Norges Naturvernforbund.
– Den diskusjonen kan vi utsette en god del år, vi er ikke i nærheten, svarte Løvold. Han utfordret Ødegård om viljen til å gå inn på forebyggende tiltak, og viste til at Bondelaget for ti år siden bestemte seg for at vokterhunder er håpløst:
– Så hva har Bondelaget å komme med? spurte Løvold.
Ikke uventet kom det fram under debatten at partene har ulikt syn på bestandsmål og hva som er mest truet: norsk sauenæring eller de store rovdyra. Løvold fra Naturvernforbundet tror det er fullt mulig å ha mer rovdyr enn i dag og samtidig opprettholde kjøttproduksjonen, og med fortsatt bruk av utmarksbeiter.
– Vi får det til hvis vi vil, sier han.
– Gjerder fungerer
Seniorforsker John Linnell fra Norsk institutt for naturforskning (Nina) ønsker en forvaltning som er basert på kunnskap i stedet for konflikt. Han peker på at Norge de siste 20 årene har brukt mye penger på forskning og overvåking.
– Bruk denne kunnskapen, oppfordrer Linnell, som selv har forsket på gaupe i 18 år.
Jakt og skadefelling fungerer dårlig, mens gjerder fungerer bra, ifølge forskeren. Det er behov for å tenke nytt, og det er nødvendig å endre dagens erstatningssystem, mener John Linnell.
– Det er store problemer knyttet til dagens system. En svært liten andel av det kompenserte tapet, i snitt seks prosent, blir dokumentert av SNO. Beregning av erstatning er i stor grad basert på skjønn, sier Linnell.
Han hevder at det i dag blir utbetalt mellom to og tre ganger mer i erstatning enn det gaupa faktisk kan ta av sau.
– Vi er nødt til å ta opp igjen mørketallsdebatten. Hvor blir sauen av; hva skjer der ute i skogen? spør Linnell. Å endre dagens erstatningsordning er nødvendig for å stimulere til endring i driftsform og bedre dyrehold, hevder han.
Den nasjonale konferansen om rovvilt, beitedyr og samfunn blir arrangert av foretaket Natur, Utvikling & Design i samarbeid med Foreningen Våre Rovdyr. Konferansen fortsetter i dag, med blant andre Petter Wabakken fra Skandulv og Høgskolen i Hedmark.
