– Rovdyra truer livs-
kvalitet og bosetting

Nå har Hedmark Bondelag skrevet brev til Rovviltnemnda i Hedmark med kopi til alle stortingsrepresentantene i fylket, samt de politiske partiers fylkesledere om saken.

I brevet ber bondelaget rovviltnemnda ta opp det de mener er en uholdbar situasjon med den sentrale politiske ledelsen i Norge. Bondelagsleder Einar Frogner sender i den forbindelse klare adresser tilstatsråd og statsminister.

– Dersom utviklingen skal fortsette som i dag, vil befolkningen i våre rovdyrutsatte utkantkommuner stadig reduseres, skriver han i brevet.

«Ulvedrosje»

Han mener dette i hovedsak skyldes usikkerhet og reduksjon av livskvaliteten.

– Dette er etter vår mening sterkt undervurdert, både fra politisk hold og forvaltningen. Det virker som om det er lettere å skyve konflikten med beitedyra foran seg, sier han og viser blant annet til Østlendingens oppslag om «ulvedrosja» i Rendalen.

– Fylkeskommunen betaler drosje for elever fordi gangvegen fram til skolebussen, fordi elevene ikke føler seg trygge. De må daglig passere et område hvor det har vært registrert mye ulv, mener han.

– Vanskelig å få aksept

Bondelaget mener slike situasjoner fører til at livskvaliteten reduseres vesentlig.

– Spesielt problematisk blir det når Stortinget har bestemt at Rendalen ikke skal ha ulv. Det er vanskelig å få aksept for å iverksette tiltak for å ta ut eller redusere antall dyr i kommunen, mener Frogner.

Han argumenterer med at uttaket ikke kan aksepteres fordi det totalt ikke er dokumentert et tilstrekkelig antall ynglinger i forhold til målsettingen.

– Vi har et bestemt inntrykk av at mengden ulv er langt større enn det som foreligger som offisielle tall. Dette gjelder både i Rendalen og ellers i fylket, fortsetter han.

Skader

Bondelaget fokuserer ikke uventet også mye på rovviltskader i forhold til utnytting av utmarksressursene, i forhold til å ha husdyr på beite.

– Det å kunne utøve næringsvirksomhet gjennom aktivt å bruke beiteretten er grunnleggende, skriver Frogner.