Sørensen vil møte Breen

Derimot er Sørensen enig med statssekretæren i Landbruksdepartementet, Ola T. Heggem, om at konfliktnivået er for høyt mellom rovdyr og beitebruket.

– Derfor legger vi opp til mest mulig forebyggende tiltak for å unngå tap. Når det gjelder bjørn, så jobber vi hardt for å få til en effektiv skadefelling. Vi har blant annet innført en økonomisk kompensasjonsordning fra dag en til dem som deltar i fellingslagene. Det betyr at det er et mål å få skutt dyret så fort vedtak om skadefelling er gjort, sier Heidi Sørensen

Møte med Breen

– I et møte med stortingsrepresentant Thomas Breen vil vi gå gjennom de mange spørsmålene og utsagnene han kommer med. Jeg mener vi har løst flere av de tingene han tar opp. Vi har innført årlige DNA-registreringer av jerv og bjørn og en ny måte å beregne antall ynglinger av bjørn på. Det innebærer at vi ikke lenger trenger å faktisk dokumentere bjørneynglingene, noe som har vist seg svært vanskelig, sier Heidi Sørensen.

– Breen og flere mener at dere i Miljøverndepartementet driver en egen forvaltning som ikke er i tråd med Soria Moria II. Hva sier du til det?

– Regjeringa driver vår politikk i forhold til Soria Moria-erklæringa, og det jobber vi hardt med, sier Sørensen.

Lisensfelling av bjørn

Hun registrerer også at lederen for rovviltutvalget i Hedmark, fylkesordfører Arnfinn Nergård (Sp), mener det er for mange bjørner.

– Det er Stortinget som har bestemt at bestandsmålet skal regnes i antall ynglinger. Og dette målet har vi ennå ikke nådd, sier Heidi Sørensen.

Hun konstaterer at det er dobbelt så mange hannbjørner som hunnbjørner, og det er fordi vi ligger i randsonen til den skandinaviske bjørnestammen som i all hovedsak er i Sverige.

– Hannbjørnsituasjonen vil bli vurdert i forhold til en eventuell lisensjakt til høsten.

Osdalsparet

Statssekretæren fikk mange til å reagere da hun besøkte Osdalen og sauebruker Reidar Hansen, som har gjerdet inne sine sauer mot ulven.

– Jeg har aldri sagt eller ment at alle sauer i Norge skal gjerdes inne. Men dette er et godt tiltak innenfor ulvesonen, slik at det er mulig å ha beitedyr i dette området, sier Sørensen.

I forrige uke fikk Rendalen kommune avslag på sin søknad om å ta ut ulvene i Osdalsreviret. Kommunen viser blant annet til at ulvene oppholder seg mest utafor ulvesonen.

– Fakta er de samme

– Denne saken ønsker jeg ikke å kommentere i detalj fordi vi regner med å får den som en klagesak. Men en liknende søknad ble vurdert av Miljøverndepartementet i fjor, og den ble avslått. Men mye av realitetene er de somme som i fjor. Mesteparten av reviret er utafor ulvesonen. Men i utgangspunktet er ulv totalfredet, og all felling må være basert på et potensial for skade på husdyr eller tamrein. Vi forholder oss til rovviltforliket, Bernkonvensjonen og gjeldende lovverk i dette spørsmålet. Ulvene skal vurderes i forhold til skadeomfang. Hittil har ulvene i Osdalsreviret ført til svært lite skade. Vi ser heller ikke på skadepotensialet som stort nå. Ingen ting av det vi skrev i vedtaket i fjor ble gjort av oss i Miljøverndepartementet alene. Det var et omforent vedtak i regjeringa, sier Sørensen.
 

Avvente bestandstallet

Statssekretæren sier at man først til høsten får vite om det faktiske bestandstallet for ulv.
– Til nå i år er det dokumentert en ulveyngling, og Direktoratet for naturforvaltning har uttalt at vi nå har fem til seks revirer i Norge. I år kan bli første gang vi når bestandsmålet på tre ulveynglinger innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv. Den dagen bestandsmålet er nådd, skal forvaltningen av ulven over til de ulike rovviltnemndene, og da er det opp til disse å vurdere lisensjakt.

– Dersom det blir påvist tre eller flere ynglinger i år, vil da ulvene i det såkalte Osdalsreviret bli tatt ut?

– Hvis vi når bestandsmålet for ynglende ulv, vil det i første instans bli opp til rovviltnemnda å vurdere lisensjakt innenfor området hvor Osdalsparet befinner seg, sier statssekretær Heidi Sørensen.