KRITISK: Per Johans Talåsen har fremdeles tro på sauegjerdet, men holder på å miste tilliten til den kommunalt styrte jakta på skadebjørn.
Sterkt kritisk til bjørnejakten
Per Johans Talåsen er sterkt kritisk til måten bjørnejakta i Flendalen ble ledet fra kommunens side.
BJELLA: Per Johans Talåsen har funnet bjella til den ene sauen han har mistet i Flendalen.
– Det er fryktelig rart at vi ikke kunne bruke en av Norges beste bjørnehunder helt fra starten på jakt, sier saueeier Per Johans Talåsen.
Det er bjørnehunden Strix han sikter til. Hunden ble satt inn i jakta etter fem dager, og bjørnen ble felt i løpet av morgentimene samme dag.
Bjørnehunder har evnen til å lose og «holde» bjørnen», men er ikke så flink på gamle spor. På ferske spor begynner de å lose, kommer raskt innpå bjørnen og distraherer den slik at jegerne raskt kommer på skuddhold, får vi forklart.
– Må ha ferske spor
Talåsen, som så langt har dokumentert 35 bjørnedrepte sauer, presiserer at han ikke har noe å utsette på jegerne. Men han sier han bare fikk ulne svar fra miljøvernleder Bjørn Tore Bækken på hvorfor ikke Strix skulle inn i jakta.
– En del av forklaringen var at de ikke kunne sette inn en hundefører som ikke var en del av fellingslaget. Men det ble jo gjort til slutt, da SNO kom inn, sier en hoderystende Talåsen.
Miljøvernleder Bjørn Tore Bækken svarer på kritikken med å vise til at Strix ikke er en sporhund.
– En måtte finne ferske spor før en kunne sette inn Strix. Da hunden ble satt inn, var det fordi en hadde ferske spor. Da var det rett tidspunkt. Jeg vil ikke kommentere dette nærmere. Jeg er på ferie, og det var jeg også under jakta, sier Bækken.
Talåsen peker på at det er snakk om et begrenset jaktområde i en inngjerding. At hundene ikke skal ha funnet ferske spor i løpet av disse dagene, mener han er usannsynlig.
– Jegerne slapp jo hundene de hadde, og da må de ha hatt ferske spor, sier han.
Mister tilliten
Talåsen var en av dem som gikk i bresjen for opprettelsen av saueinnhegningen i Flendalen i 2008, som mange andre har vært kritiske til nytten av.
Han har ikke mistet troen på at gjerdet er effektivt, men sier han holder på å miste tilliten til den kommunale innsatsen for å ta ut slagbjørn, og han er ikke lenger sikker på at lokal avgjørelsesmyndighet er det beste.
– Nå føler jeg det faktisk slik at det er kommunen som er proppen i systemet, sier han, og fortsetter:
– Jegerne som tok den første bjørnen sa det hadde sett spor etter en større bjørn, og var usikre på om de hadde tatt sauedreperen. I dagene som fulgte fant de som ser etter gjerdet mange ferske bevis på at en bjørn var i inngjerdingen. Likevel ble nytt gjennomsøk først gjort etter mye mas. Da kom også jakta i gang igjen, sier Talåsen.
– Men jeg håper noen har lært nå, legger han til.
