– Trolig tre ulveynglinger

– Hedmark må fortsatt regne med å ha ulv. Tre årlige ynglinger kombinert med bedre forebyggende tiltak vil være en god løsning, sier Karin Andersen.

Bakgrunn: Flertall for rovdyr, Opposisjonen vil lage forslag til rovdyrforlik, Navarsete: – Folk er viktigere enn rovdyr, Rovdyrforhandlingene i gang for fullt neste tirsdag, Frp vil ikke forhandle om ulv med Solheim

Ulike syn

I dag starter de vanskelige forhandlingene om nytt rovdyrforlik på Stortinget. Både i regjeringen og i opposisjonen er det ulike syn om den framtidige rovdyrpolitikken.

– Jeg tror vi kommer fram til et bredt forlik som både ivaretar miljøvernet, næringsinteressene og våre internasjonale forpliktelser, sier Karin Andersen.

Hun representerer SV, partiet som styrer Miljøverndepartementet, og som går for å være det mest rovdyrvennlige partiet i regjeringen.

Bredt forlik

Andersen har selvfølgelig kommet med Hedmark SVs synspunkter internt.

– Det er viktig med et bredt forlik som har politisk forankring i Stortinget, sier hun.

– Men tre årlige ulveynglinger vil bli møtt med stor motstand blant mange hedmarkinger?

– Synspunktene i Hedmark er mer nyanserte enn det som kommer fram i avisene. Her er det ytterpunktene som rår. Norge har inngått internasjonale forpliktelser om å ta vare på rovdyrene. Etter det nåværende forliket skal det være tre årlige ulveynglinger i Norge. Denne målsettingen ble oppnådd i vinter. Det bør fortsatt være tre ynglinger i det nye forliket, sier Karin Andersen.

Hun vil likevel stramme inn rovdyrpolitikken på en rekke områder. Hun vil ha bedre forebyggende tiltak, romsligere støtteordninger, mer lokal forvaltning og raskere uttak i grønn sone der beitedyrene skal ha fortrinnsrett.

– Vi må få på plass et forvaltningsregime som gir muligheter for både beitenæringen og rovdyrene.

– Går ulv og sau sammen?

– Ikke på samme område. Etter min mening bør Staten innføre en romslig ordning der den kan kjøpe ut beitenæringen innen ulvesonen, slik at brukerne kan starte annen næring. Men det er et syn jeg nok ikke får flertall for, sier Karin Andersen.

Svensk nei

– Hva med grenseflokkene?

– Ulvene passerer grensen på kryss og tvers, men svenskene har sagt blankt nei til å telle en halv ulv fra hver side av grensa. Det må vi forholde oss til. Men vi må få til et samarbeid for å få til en felles forvaltning. Vi snakker om en felles ulvestamme, sier Karin Andersen.

Ingen stortingsrepresentanter fra Hedmark er med i energi- og miljøvernkomiteen, der forhandlingene skal foregå. Her vil spørsmålene om bestandsmål, ulvesone, erstatninger og forvaltning bli brynt i bestrebelsene med å finne et bredt forlik.