«KRONET»: Olaf Dufseth foran sin rikholdige premiesamling. Her med en av pokalene fra Birkebeinerrennet over hodet. Han er den ubestridte Birkebeinerkongen. $BYLINE_ON$Foto: Rune Hagen$BYLINE_OFF$

– Han var Birkebeinerkongen

Olaf Dufseth er ikke lenger blant oss. Dermed er en av de store birkebeinerprofilene borte. Ikke for det; merittene hans vil leve. 35 starter, 35 merker og 17 klasseseiere sier sitt.

I KJENT STIL: Slik vil mange huske Olaf Dufseth i Birkebeinerløypa. Vanligvis var han først i sporet og måtte til tider brøyte løype for de mange som kom etter. Hans merittliste er eventyrlig god fra dette rennet. Skivennene vil minnes ham som en STOR skiløper, og de som lærte ham å kjenne; som en god venn.

Dufseth kom opprinnelig fra Vang, men ble åmoting på 50-tallet da han giftet seg og flyttet til gårdsbruket Vivelstad Svea, øverst i Åsbygda i Åmot.

Olaf Dufseth var allerede viden kjent skiløper før han kom til Åmot. Han kunne slå i bordet med en åttende plass i kombinert under OL i St. Morris i 1948. I spesiallangrenn klarte han en 17. plass i de samme lekene.
– Jeg hadde nok satset tidligere på langrenn hvis jeg hadde fått velge på nytt, fortalte Dufseth Østlendingen i et intervju som 90-åring.
– Kombinert var det store i ungdomsårene, men jeg var for dårlig til å hoppe. Ja, jeg var egentlig litt redd når det gikk for langt ned i bakken. Det var i sporet jeg hadde min styrke, sa han den gangen.

Olaf var Kongen

Vi som ikke har levd lenge nok, husker Dufseth først og fremst som en stor birkebeiner i tidsrommet fra 1946 til 1990.
– Olaf er selveste Birkebeinerkongen. Jeg har verken glemt de skikkelig gamlekara eller Gunnar Tronsmoen, sier Tore Petter Eng-Øvermo, som har ledet utallige birkebeinerarrangement gjennom årene:
– Olaf var alltid blant de første over fjellet og vanligvis førstemann i mål. I Birkebeinerrennet fikk han betalt for all treningen. Jeg tror bestemt at livet til Dufseth hadde vært fattigere uten turene mellom Rena og Lillehammer, sier Eng-Øvermo.

Under tre timer

I 1982 gikk Olaf Dufseth, som 65-åring, ett av sine aller beste Birkebeinerrenn. Han brukte vel tre timer og tretti minutter på turen over fjellet uten dagens moderne ski og utstyr, og uten cera under skiene:
– Jeg tror nok jeg skulle gått under tre timer med dagens utstyr, om alderen hadde vært på min side, forklarte Olaf Dufseth Østlendingens medarbeider i intervjuet.

Tiden hans den gangen var god nok for merkekravet i samtlige klasser.

For høyt blodtrykk

Karrieren fikk en brå slutt i 1990. Beskjeden fra legen var ikke til å misforstå:
– Blodtrykket ditt er for høyt. Du bør ikke gå Birkebeinerrennet.
– Huff ja, det var for jævlig ikke å få gå lenger. Birkebeinerrennet har vært en så viktig del av livet mitt. Forberedelsene, kameratskapet, spenningen og taktikken. Gleden over å ta inn løpere, nærmest brøyte spor og til slutt komme først i mål, fortalte han Østlendingens lesere.

I ettertid gjennomgikk en hjerteoperasjon.

En formidabel leder

For Gjermund Eggen betyr Olaf Dufseth ekstra mye:
– Han la grunnlaget for den virkelige skikarrieren min og Olaf Dufseth var min første skikkelig trener, forteller Gjermund Eggen.

Trippelmesteren fra Oslo-VM i 1966 møtte Dufseth for første gang under en kretslagssamling foran sesongen 58/59:
– Olaf var en sikker støttespiller som trener for juniorkretslaget til Sør-Østerdal. Vi var mange unge og lovende utøvere, og i 1960 ble Finn Magnar Hagen juniormester. Året etter vant jeg gullmedaljen med broder Jo på bronseplass. Det året var vi fem-seks fra kretsen blant de ti beste. Men treneransvaret hans forsvant da vi kom inn i Garden. Da tilhørte vi "Morgendagens menn" i Skiforbundets regi. Selv om Olaf mistet treningsansvaret, var jeg ofte innom ham på Rena for å få råd og tips. Vi ble riktig gode venner, et vennskap som har vært levende i alle år. Olaf Dufseth var en stille og rolig mann som ikke søkte blest og oppmerksomhet. Han var så mye mer enn Birbeinerkongen. forteller Gjermund Eggen.

 

Portrettfoto av Nils Kristian MyhreHer kan du fritt komme med dine synspunkter, men det må skje under fullt navn. Da blir det mer interessant for andre som følger debatten eller deltar i den. Vi krever også en respektfull og saklig tone. Trakassering, hatske utfall og trusler aksepterer vi ikke, heller ikke personangrep og avsporing av debattene. Falske profiler vil også bli utestengt.

Vennlig hilsen Nils Kristian Myhre, Direktør og ansvarlig redaktør i Mediehuset Østlendingen.