Det eneste som er oppsiktsvekkende med formannskapet i Elverum sitt forsøk på å enes om ordlyden i et brev til klima- og miljøvernministeren om forvaltning av ulv i ulvesona, er at Høyres Yngve Sætre mente det var oppsiktsvekkende at det ikke gikk an å blir enige. Brevet tar blant annet til orde for å se på muligheten til å ta ut ulv under den vanlige storviltjakta. Det som virkelig ville vært oppsiktsvekkende, hadde vært dersom Miljøpartiet De Grønnes Gjermund Gjestvang eller SVs Eldri Svisdal hadde applaudert en slik ordning. Avstemningen fikk det aller mest ventede og minst oppsiktsvekkende utfallet; sju stemmer for og to imot.

Men uansett; et solid politisk flertall i Elverum ønsker en tøffere forvaltning av ulv i ulvesona. Årsakene er flere, men det vises blant annet til en stadig økende bestand av ulv. De siste ulveregistreringene viser tolv helnorske eller svensk-norske valpekull i Norge. Kull født i grenserevirene medregnes med en faktor på 0,5 det offisielle tallet på antallet norske kull i 2021 er da åtte. Det nasjonale bestandsmålet som Stortinget har fastsatt er mellom fire og seks.

Helt etter boka og altså så langt fra oppsiktsvekkende det nesten er mulig å komme.

Til sammen ble det påvist mellom 125 og 129 ulver i Norge, de er konsentrert innenfor ulvesona. I brevet til statsråd Espen Barth Eide og Hedmarksbenken på Stortinget, peker formannskapsflertallet på at Elverum nå i praksis har hele det nasjonale bestandsmålet innenfor kommunens grenser og at dette får konsekvenser for både næringslivet og enkeltpersoners livskvalitet. Flertallet ber statsråden om å vedta kvoter og jakt tidligere for å rydde av vegen eventuelle klager som måtte komme. MDGs Gjermund Gjestvang mente på sin side at ulvejakt har like mange negative som positive konsekvenser og sa at det ikke er åpenbart negativt å bo i et område med store rovdyr. Helt etter boka og altså så lite oppsiktsvekkende som det nesten er mulig å komme.