Vi som ansatte og tillitsvalgte har gjentatte ganger vært i media og forsøkt å påpeke store svakheter i prosessen til fase 1 i konseptfasen for Sykehuset Innlandet HF. Vi har tidligere forsøkt å sende brev til postmottak i HSØ, men ikke nådd frem.

Prosessen har vært preget av manglende objektivitet hos ansvarlige i Sykehuset Innlandet. Sentrale personer fra SI i prosjektgruppen og i ledergruppen er skjevt representert geografisk, og de har vært tett knyttet til tidligere vedtak for Mjøssykehusalternativet.

Mandatet for konseptfase 1 er kanskje oppfylt, men vi mener at Hurdalsplattformen ikke er oppfylt. Null pluss og Mjøsalternativet er utredet på to helt forskjellige måter.

Null pluss blir fremstilt statisk og detaljert til å kun omfatte Hamar og Elverum, uøkonomisk og mulighetsløst uten utvikling eller tilpassing av spesialisthelsetjenesten i et fremtidsperspektiv.

Det totale Innlands-perspektivet er ikke vurdert i null pluss, og utredningen er dermed ikke gjort fullt ut. Samtidig fremstilles Mjøsalternativet som det «eneste» svaret for pasientbehandling i Sykehuset Innlandet. Til tross for at det er stor uenighet i forhold til risikoen dette alternativet innebærer.

Å ta en beslutning basert på dette blir helt feil! Risikoen for å bruke millioner på fase to i konseptfasen for Mjøssykehusalternativet som senere stoppes, er sløsing av viktige og sårbare samfunnsressurser.

Konseptfase- kvalitetssikrings-rapporten påpeker eksempelvis optimistiske forhold rundt at SI har effektivisert kraftig, og de økonomiske effektene av Mjøssykehuset er optimistiske.

Som tillitsvalgte er det en stor bekymring at man i de økonomiske beregningene har lagt til grunn at bemanningen skal være lavere per pasientseng enn i dag.

Ordførerens tunge dag: – Nå er det bare å brette opp ermene og stå på

De ansatte, spesielt sykepleierne, har allerede i dag en svært høy arbeidsbelastning. Investeringskostnader i null pluss er dessuten rangert for høyt. Den såkalte brede medvirkningen har vært preget av geografisk tilhørighet, og reelle forhold man skal gi innspill på har ikke har vært synlig i bestillingen av innspill.

Innspill som har vært kritiske til Mjøsalternativet, særlig ift rekruttering, bemanning og omstilling er filtrert vekk og bagatellisert. Utredningen og risikovurderingen har ikke hensyntatt oppdaterte forhold om demografisk utvikling i Innlandet.

Heller ikke samfunnsanalysene i forhold til klima, pendling, bemanning og rekruttering. Det er også stor uenighet innenfor miljøene i psykiatri, som ikke er kommet frem i noen sammenhenger.

Sykepleiere er ikke den yrkesgruppen som pendler mest, man går i krevende turnuser, kjører hjem fra nattevakter, hjem fra kveldsvakt kl 22 og på dagvakt igjen kl 07 noen timer seinere. Sykepleiere ønsker en balanse mellom arbeid og hverdag, dette blir svært utfordrende når arbeidsstedet ligger langt unna hjemstedet.

Utredningene har ikke tatt høyde for antallet sykepleiere som trengs i Mjøsalternativet, og vi mener man ikke vedkjenner seg den risikoen det er å håpe på at pendlerviljen er stor hos de ansatte.

Dette er et tema hos flere yrkesgrupper. Det er også en reell og alvorlig bekymring knyttet til Høgskolen i Innlandet og sykepleierutdanningen på Elverum.

Det er svært uheldig at NTNU har tatt stilling til plassering, mens HINN ikke gjør dette. Vi er særdeles bekymret for om det er kapasitet til å ivareta praksisplasser for to store utdanningsinstitusjoner i Mjøsalternativet, som også er mangelfullt utredet.

Pendlerviljen hos studentene fra Elverum er ikke risikovurdert. Studentene trengs sårt for fremtidig rekruttering, ved sommerferieavvikling og i helger.

I tillegg viser det seg at påstanden om at pasientene fraktes rundt mellom sykehusene i SI i dag er usann, en påstand som var en av de prosjektutløsende faktorene. Det viser seg et svært lite volum av pasienter som fraktes mellom sykehus i SI, kun 5,1% (Vestre viken har 4,5%).

Det legges stor vekt på at Sykehuset Innlandets struktur er uhensiktsmessig for pasientene, og null pluss fremstilles statisk for fremtiden. Akkurat som at spesialisthelsetjenesten i Innlandet ikke kan utvikle seg i et fremtidsperspektiv uten et Mjøssykehus? For oss er dette en påstand som er fornærmende på vegne av våre medlemmer og alle ansatte som gjør en fantastisk jobb, i hele Sykehuset Innlandet.

Ansatte som opplever en arbeidsgiver som verdsetter, lytter, har gode prosesser, god personalpolitikk og konkurransedyktig lønn, de vil være med på endringene fremover. Vi er alle opptatt av pasientenes beste. En lovnad om store fagmiljøer om 8-10 år er ikke dét de fleste er opptatt av, det er hverdagen i balanse mellom jobb, hjem og fritid.

Det er viktig at beslutningstakere er klar over at Sykehuset Innlandet leverer i dag pasientbehandling av høy kvalitet, målt i nasjonale kvalitetsindikatorer og har en høy egendekningsgrad av pasientbehandling.

Utredningene viser ikke helheten ved å ha akuttsykehus under 3 mil fra Mjøssykehus, og tar ikke for seg utfordringene med avstanden mellom Mjøssykehus og Elverum.

Å legge ned akuttfunksjoner og fødetilbud på Elverum og Hamar vil gi et skjevfordelt helsetjenestetilbud for Innlandet, samtidig som det er problematisk å ha igjen enkeltstående akuttfunksjoner alene på et lite elektivt sykehus. Hva skjedde med tidligere vedtak om Øst- Vest balanse?

Vi mener at den ikke er ivaretatt slik det er referert til i tidligere styresaker: «En viss geografisk balanse er viktig med tanke på reiseavstander for pasienter og pårørende, infrastruktur og ivaretagelse av investeringer som er gjort» (HSØ 117-2018 og 005-2019 pkt 2).

Spesialisthelsetjenesten er en viktig offentlig funksjon, og man kan ikke fristilles den fra samfunnet ellers. I tillegg er effektiviseringskravet så høyt at vi er særlig bekymret for kommunal helsetjeneste, som sliter i dag med manglende sykepleierkompetanse, dårlig kommuneøkonomi og fastlegekrise. Hvordan dette løses i fremtiden er usikkert. Sykehuset Innlandet skal ikke etablere et nytt Rikshospital.

Særegen spesialisert behandling som gjøres sentralisert i dag vil i stor grad fortsette der som før. SI skal jo levere gode lokale helsetjenester som lokalsykehus til befolkningen. Det er viktig! Lokalsykehusenes funksjon kommer ikke tydelig frem i utredningene. Null pluss kan være et startpunkt for å ivareta, videreutvikle og verdsette all den gode pasientbehandlingen som finnes blant alle ansatte i Sykehuset Innlandet i dag.

Men det vil være viktig med en plan for kompenserende løsninger for sykehusene i hele Innlandet, ansatte ønsker seg bedre bemanning, bedre medisin-teknisk utstyr og bedre bygninger.

Uavhengig av HSØ og Helseministerens vedtak vil opprettholdelse av geografisk organisering fremover i Sykehuset Innlandet være viktig. Rekruttering blir svært utfordrende uten stedlig ledelse, og beslutningstakere må legge dette inn som en forutsetning.