Som en av de aller yngste i landet har sjetteklassingen på Vestad skole oppnådd den høyeste fargegraden i sporten sin. Hun klarte kravene med glans under graderingen i Drammen sist helg:
- Jeg kunne mine ti «poomser», og jeg knakk platen. Dessuten gikk jeg kamp mot to motstandere. Nå har jeg gradert for svart belte, men fram til jeg fyller 15 år heter det svart stripe.
Turning er artig
Den spreke jenta hopper og danser for oss i kontrollerte former. Hun er minst like elegant som band-jentene på TV. De vrikker på seg i takt med «ketchupsangens» rytmer.
Så går hun rett ut i spagaten og blir sittende, som den naturligste ting i verden:
- Turning er artig. En dag i uka er jeg på trening og slår salto. To dager trener jeg TaeKwonDo sammen med alle de andre på Hanstadskolen i HWA RANG, Elverum, som klubben heter. Ragnar Furuli er treneren vår. Han er god. Har har svart belte i 4. grad og er vår master.
Tina kan leksene sine, og hun fikk lyst til å prøve seg som sjuåring.
- Det så artig ut!
Farfar vant OL-gull
Hun innrømmer er kampsporten er litt morsommere enn turn akkurat nå, men den allsidige og livlige jentungen synes det er ekstra gjevt å besøke pappa Ragnar og farfar Egil Danielsen i Hamar.
- Farfar har lært meg å kaste spyd. Kanskje blir jeg spydkaster når jeg blir større. Pappa ville også like det, og jeg synes det er kjempeartig å kaste spyd med farfar. Han var veldig flink. Visste du at han vant olympisk gull?, spør hun meg.
- 85.71 i Melbourne i 1956, svarte jeg uten å blunke.
- Farfar synes jeg er flink i TaeKwonDo, sier Tina stolt.
Mamma følger etter
Hun prøver å forklare meg litt om sporten sin:
- Hvitt, gult, grønt, blått, rødt og svart er navnet på fargegradene våre. Vi som er under 15 får bare striper av fargene, men graderingene beholder vi. Heretter blir det opprykk om to år til 2. dan svart, så tre år til 3. dan og fire år til 4. dan osv. Helt til topps når du kanskje aldri. I hvert fall ikke før du er veldig gammel. Mamma (Ragnhild Engeland) er også i gang, men hun er ikke kommet så langt som meg. Jeg tror hun skal graderes for rødt belte, sier veslefrøkna snusfornuftig, før hun forteller at blokkering og angrep er to viktige begrep:
- Blokkering er viktigst, og i angrep er kunsten å bruke bein og armer etter en viss prosentfordeling. Vi skal bruke beina mer enn armene.
Selvdisiplin
- Derfor er det veldig viktig at vi lærer oss de forskjellige teknikkene. Hvert spark eller slag har sitt koreanske navn, som vi også må kunne. Når vi konkurrerer, går vi forskjellige «poomser», som det heter. En poomse er sammensatt øvelse etter et gitt mønster for bevegelse, slag og spark. Vi må kunne 10 forskjellige poomser ved graderingen til svart belte. I tillegg måtte vi gjennomføre en muntlig prøve, som stor sett går på å kunne koreanske ord og uttrykk.Alt gikk greit. Nå skal jeg bli enda flinkere, og det viktigste er å beholde roen. Selvdisiplin, heter det. Du må kunne å holde igjen lengst mulig, før du handler. Det er veldig, veldig viktig, sier Tina, før hun reiser tilbake på skolen.
Bæsse vil ha meg på ski
For snart skal hun på trening, og da er hun spent:
- Alle med lavere grad skal være høflig og de skal bukke for meg. Jeg bukker for Ragnar, men jeg tror ikke at gutta gidder å bukke for meg, sier Tina.
Hun er den første jente/kvinne som er gradert til svart belte i Elverum, og hun er en av de aller, aller yngste i landet.
- Men jeg glemte å si at «Bæsse» i Elverum helst vil at jeg skal begynne med langrenn. Men det synes jeg er kjedelig, sier hun og spretter opp trappen, før hun er ute i vinterkulda.