Bonden Jon ble Fader Jonas

MUNKEN PÅ STEINHAUGEN: Fader Jonas ønsker alle velkommen i sitt ortodokse rike og til åndelig føde i stabburskapellet i bakgrunnen.

MUNKEN PÅ STEINHAUGEN: Fader Jonas ønsker alle velkommen i sitt ortodokse rike og til åndelig føde i stabburskapellet i bakgrunnen.

Av
Artikkelen er over 15 år gammel

Folldal har fått Hedmarks første og eneste Treenighetskloster, et ortodoks åndelig senter der alle er velkommen innom. Eks-geitebonde Jon Føyn Johannessen kommer deg smilende i møte, nå som munken Fader Jonas.

DEL

Ikledd blafrende sort anderi(kafta) og med bredt smil, lyseblått blikk og sterkt håndtrykk ønsker han oss velkommen til Treenighetsklosteret på garden Steinhaugen. Fader Jonas har nettopp avsluttet sin morgenbønn i det nyoppbygde kapellet og byr på kaffe og hjemmebakst fra naboene ute i solskinnet. Alene er han ikke i sommer.
- Det kommer mange folk hit hver dag, mange tyskere, en del svensker og folk fra Bergen til Mosjøen, sier fader Jonas.

Viet Hellig Olav

Fader Jonas føler seg privilegert med livet som munk. Han innrømmer gjerne at han er stolt av sitt ortodokse kapell som ble innviet for fire uker siden, viet til Hellig Olav og med biskop, prester og diakoner fra den ortodokse kirke til stede sammen med geistlige gjester fra flere kirker og sjølsagt fra lokalmiljøet.
- Bygdefolk heiste flagg, møtte opp i bunader og har vært fantastiske. Klosteret har fått både gaver og velvilje, og naboene baker kaker til meg, sier fader Jonas. På butikken er han bare Jon.

Vil bli frommere

- Noen tror at en munk eller nonne er noe helt for seg sjøl, men slik er det jo ikke. Vi er mennesker med laster som alle andre, men har bare viet vårt liv til Gud. Her oppe savner jeg ikke noe. Skulle bare ønske jeg kunne bli litt frommere og snillere.
Den tidligere geitebonden kjøpte garden Steinhaugen i 1987 og drev gardsbruk med 60 mjølkegeiter og sau helt for seks-sju år siden da helsa sviktet.
- Det eneste jeg savner er geitene, smiler munken som nå leier ut jorda på 100 dekar til naboen.

Eremitt

- Eremitten i meg var nok årsak til at jeg flyttet så langt til fjells, og tilfeldigheter førte til at det ble kloster her.
Fader Jonas har alltid vært in teressert i det kristne og ortodokse. Han jobbet mange år i norsk kirke, både i bymisjon og i blåkors.
- Hellas var mitt åndelige hjem i 10 år, og etter besøk her av noen nonner fra Hellas, begynt vi å fabulere om et kloster her.
Han konvertere for 10 år siden.
- Den ortodokse kirke har alltid satt forholdet Gud og mennesker i fokus, er ingen fordømmende kirke. Å leve er ortodoksien i et nøtteskall.
- Vi trenger ikke på død og liv prestere noe, men vi skal alltid prøve å forbedre oss. Målet for meg er evighetens evigheter og et samfunn med Gud. Det har vi jo her på jorden også.

Vernepleier og agronom

Munken er utdannet vernepleier, agronom og økonom. Han har jobbet blant masaier i Afrika og har et nært forhold til Hellas og den greskortodokse kirke.
Han har lært seg gresk og slavisk.
- Her i kapellet holdes andakter på norsk. Men skal det være en stor ortodoks gudstjeneste her, må vi få prest hit fra Oslo til å forrette. Sjøl ber han i kapellet to ganger om dagen, morgen og kveld.
- En munks jobb er å be. Det er det jeg gjør. Forbønn er like viktig for meg som i andre kirkesamfunn.
Halve dagen sitter Fader Jonas i telefonen og snakker med folk som trenger trøst, råd, åndelig føde.

Ikoner i fjøset

Fader Jonas har innredet deler av fjøset til utstillingslokale der fantastiske ikoner pryder veggene. Hit er hvem som vil velkommen.
Da vi var på klostervisitt, kom to hytteturister tilfeldigvis innom, av ren nysgjerrighet. De hadde sett det lille skiltet nede i veien. De tar hjertelig imot og får kaffe.
- Livet er så spennende fastslår den smilende munken på 56 år. Han utstråler varme, glede og trygghet.
- Gud har aldri villet noe vondt med oss, bare det gode. Men rettferdig oppleves ikke livet. Det
er ikke Guds skyld.

Ortodoks stabbur

Fader Jonas synes han møter skaperverket sterkt i Folldal, fra stille sommerdager til 40 grader minus og snødrev.
Så åpner han døra til kapellet. Det snart 300 år gamle stabburet på garden er revet, ombygd og påbygd og satt opp i retning øst-vest.
Sjøl en lunken troende kan bli andektig innenfor.
Munken tenner lys mens han roser uhemmet den lokale håndverkeren, Bjørge Plassen som har fått alt til akkurat slik munken hadde håpet, med alterrommet i stavlaft. Han viser fram utskjæringer av treenighetsrosen og håndverk han betrakter mer som kunst.

Egenfinansiert

Sammen med søster Katarina har han finansiert det ortodokse kapellet. Hun er ved klosteret bare i perioder.
- Vi er en sjølstendig enhet og har ingen ordener slik den katolske kirke har. Derfor kan det bo både munker og nonner her.
At Andreas Lunnan var på besøk i «Rundt neste sving» har ført til enda større interesse for det åndelige senteret. Frittliggende og flott tre kilometer fra Folldal sentrum er det blitt en ny attraksjon i bygda.
- Stedet virker nok eksotisk på mange, men aller størst er interessen fra prester, etnologer, statsvitere og kristne som er opptatt av hva som skjer i kristne miljøer.
I Norge er det cirka 5000 personer som hører til den ortodokse kirke, svært mange av dem er innvandrere. I Sverige er antallet 100.000.

Artikkeltags