Leserinnlegg 1/12

Artikkelen er over 13 år gammel
DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Ja vi elsker ulvejegerne

Så er de ute igjen, denne gang i Engerdal. Vi føler med gutta som vekselvis sliter med rød og blå swix og fryser ræva av seg. Vi håper så inderlig vel at de må lykkes. Så går tankene våre kan hende til ulvemerkingen som vi leser om med jevne mellomrom. Da er det ikke baksing i snøen som er hovedpoenget. Tvert imot er det helikopter, effektivitet - og det var det! Men så er det kanskje viktigere å få et bra merkingsresultat enn et bra fellingsresultat? Denne jakta dreier seg jo bare om livsgrunnlaget i utkant-Norge, og det har myndighetene for lengst bestemt seg for at skal forvitre. Skitt jakt!
Hilsen Anne Ulvig

- Mer kultur til elevene i Hedmark

Arbeiderpartiet ønsker at elevene i grunnskolen i Hedmark og ellers i landet skal lære mer om kunst og kultur utover det som står i dagens skoleplaner. Derfor tok Arbeiderpartiet under regjeringen Stoltenberg initiativet til å etablere «Den kulturelle skolesekken». Målet skal være at alle elever i grunnskolen skal få et profesjonelt kulturtilbud uavhengig av hvor elevene bor. Arbeiderpartiet ser viktigheten av at skoleelever får tilgang til, gjøre seg kjent med og får et positivt forhold til kunst- og kulturuttrykk av alle slag. I inneværende år fikk Hedmark 1,613 millioner kroner til formålet. Denne posten får nå en kraftig påplussing.
Finansieringen av dette fine kulturtiltaket skjer ved overskuddet av spillemidler. For 2004 skal det bevilges 120 millioner kroner til lokale kulturtiltak for grunnskolene via fylkene, og 180 millioner kroner i 2005. Regjeringen har lagt opp til at 60 prosent av de totale midlene i Den kulturelle skolesekken skal fordeles av fylkeskommunen til kommunene og skolene. De resterende 40 prosentene skal brukes til sentrale utviklingsprosjekt. Denne fordelingen er Arbeiderpartiet imidlertid uenig i. Vi ser heller at kommunene får mer til disposisjon til sine elever direkte, og har derfor foreslått i Stortinget at grensen til lokalt bruk økes fra 60 til 70 prosent i 2004, og til 80 prosent i 2005. Pengene er forutsatt å gå til konkrete tiltak i skolenes regi.
For Arbeiderpartiet er det viktig å få flest mulig gode kulturtilbud til elevene gjennom midler fra den kulturelle skolesekken. Og det er også viktig for oss å understreke at pengene som fordeles ikke skal gå til økt administrasjon, men gå uavkortet til kulturtiltak for elevene enten det være seg teater, kunstutstillinger eller konserter. Samtidig er det viktig at «sekken» også inneholder tiltak som gir rom for at elevene får arbeide med og gis opplæring i å uttrykke seg gjennom det mangfoldige kulturelle språket, og at elevenes kulturproduksjoner blir gitt gode vilkår.
Torny Pedersen(Ap)

All julepost fram i tide

Angående avisoppslag om juleposten i Østlendingen 28. november: Posten kan berolige de som måtte være i tvil etter oppslag i avisene de siste dagene. Juleposten kommer fram i tide og Posten møter juletrafikken bedre forberedt enn noen gang. Østlendingen skrev nylig at ansatte og tillitsvalgte sår tvil om Posten får fram all julepost i tide. Bakgrunnen skal være at det ikke tillates bruk av vikarer i en periode med meget høyt volum og sterkt press på de ansatte. Dette er feil. Både ansatte, ledere og tillitsvalgte i Posten forsikrer at alle julekort, brev og pakker vil bli distribuert til rett tid. Julen er en travel, men høyt prioritert periode for Posten og vi setter vår ære i å få fram juleposten.
I år, som tidligere år, vil det bli brukt en rekke vikarer i tillegg til fast ansatte for å få ut all post før jul. Hvis det skulle oppstå uforutsette utfordringer som epidemier eller vanskelige værforhold, setter Posten inn de nødvendige ressurser og innkaller de vikarene som trengs for å kunne opprettholde høy kvalitet også i desember.

Line Fredriksen, informasjonssjef Posten Norge AS

Regionen er styrket

En skriftlig avtale mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet før helgen bekrefter regjeringens beslutning om å avslutte politiutdannelsen på Bruvoll. Samtidig gir komiteen en meget klar føring om å styrke virksomheten på Sæter. I og med at samtlige ansatte ved Bruvoll er tilbudt nye stillinger på Sæter, Vardåsen eller Kongsvinger politistasjon vil det samlede resultater for regionen bli bra.
Medlemmene til Arbeiderpartiet, Høyre og KrF sier nemlig i innstillingen bl.a: «Disse medlemmer vil imidlertid understreke betydningen av at deler av virksomheten i Nord-Odal overføres til Politihøgskolens anlegg på Sæter gård i Kongsvinger, slik at dette anlegget bedre utnyttes og styrkes. Dette muliggjør at flertallet av de ansatte kan tilbys arbeide på Sæter gård».
Jeg må gjenta min oppfordring til både Regionrådet og ordførerne i de to berørte kommunene om å komme på banen med konstruktive innspill. Regjeringen har tidligere invitert til samarbeide om etterbruksplaner på Bruvoll. Nå har stortingsflertallet i tillegg gitt støtte til regjeringens prioritering av Sæter.
Med en positiv og aktiv innstilling kan derfor en meget forståelig skuffelse på Bruvoll snus til noe bra for hele regionen. De ansatte på Bruvoll gjorde en formidabel og engasjert innsats til fordel for sine arbeidsplasser. Det fortjener de stor anerkjennelse for, men Bruvoll var dessverre sjanseløs i forhold til de planene Politihøgskolen har for utdannelsen av våre polititjenestemenn.
Bjørn Hernæs(H)

Nok er nok om regionfeltet

Einar Gjems peker på at det ikke er behov for regionfeltet. Det har han full rett til å mene. Noe annet er hva som faglig beveggrunner ligger bak et Stortingsvedtak. Fagmilitære vurderinger tilsier at vi trenger et øvingsfelt, hvor adekvat trening til krigens krav opprettholdes. Foruten de offentlige utredninger henviser jeg til uttalelser fra sjefen for Kampuks og om hva ligger i Forsvarssjefens militære faglige utredning, hvor det aksentueres at det i dag er større behov enn tidligere for Regionfeltet. Jeg tviler på om Einar Gjems under «dagen og morgendagens konflikter» for øye kan konkretisere egne fagmilitære og plausible grunner som setter de profesjonelle fagmilitære grunner til side. I så fall er det beklagelig at han ikke fra forsvarets side er blitt engasjert om militær strategi og nyere stridsteknikk som gjør et regionfelt unødig. Dette også sett i relasjon til samøvelser med hær og luftstøtte. Dog ikke minst taktiske øvelser som gjør våre vernepliktige og kontraktfestet personell kapable til krigens krav.
Vår generasjon skylder ikke minst de som under siste krig kjempet under et nedbrutt forsvar slik man i vår tid kan unngå tilsvarende tragedier. Det helhjertede ønske etter krigens slutt var «aldri et nytt 9. april.»
Manglende trusselbilde i dag gir ikke garanti for morgendagen hvor eventuelle konflikter kan gjøre det nødvendig å stå sammen mot terror i eller utenfor eget territorium, i eller utenfor Europa. I stedet for hyppige protester mot rikspolitisk lovlige vedtak, synes tiden å være inne til at organisasjonen Stopp Regionfelt Østlandet å tiltre en dialog, hvor aksept for nødvendighet av etableringen ligger innebygget, herunder forståelse for de familiære hovedkrav. Videre en forståelse for nødvendigheten av at våre soldater gis øving i samband med andre operative enheter og i visse tider, hvor flystøtte er innebygget.
Et øvingsfelt etableres ikke for moro skyld. De dypere konsekvenser for det personell som må være forberedt på å risikere sine liv i en konflikt/krig, avkrever vår respekt så vel nå som i framtiden. Jeg tror derfor at nok burde synes nok også for Einar Gjems hva bekjempelse av lovlige fattede vedtak angår. Jeg tror også at de negative signaler ved tidligere aksjoner under de påbegynte veiarbeider ved etablering kan ha påvirket beordret personell til Rena Leir i vurdering av om personlig etablering i Elverum framfor Rena. Jeg tror Åmot kommune vil være særdeles glad for hver innflytter som kan bidra til en styrkelse av kommunens inntekter. Majoritet av kommunens befolkning formodes til enkelte tider å være villig til å akseptere noe økt støy i sin alminnelighet, når dette som følge av etableringen vil kunne avhjelpe de prekære mangler ved kommuneøkonomien.
Helse, skole og eldreomsorg er sektorer i særdeleshet som vil kunne nyte godt av de påbegynte etableringer innen regionfeltet. Det er derfor nærliggende å tro at kommunens befolkning i det store og hele vil bli tilfreds og meget takknemlige for Forsvarets virksomhet som helhet.
Ola K. Arnesen

Visjonære Venstre og hydrogenbilen

Transport står for en fjerdedel av de norske klimagassutslippene. Skal vi gjøre noe med det som monner, er det bare en løsning på sikt: Vi må finne best mulig alternativer til forbrenningsmotoren basert på fossile drivstoff. Venstre har tatt fatt i dette, og fått med seg et samlet Storting på å be regjeringen vurdere å gi de samme avgiftsfritakene til hydrogenbiler som elbiler har i dag. Ikke fordi vi tror hydrogenalderen er rett rundt hjørnet, men fordi de valgene vi gjør i dag bestemmer hvordan teknologi og samfunn ser ut om ti, tjue og tretti år. Det handler ikke om at alle ved ett mirakel skal begynne å kjøre hydrogenbil, men vi skal gjøre det mer attraktivt å satse på å ta i bruk ny og ren teknologi.
Venstre er stolt av å ha fått med seg de andre stortingspartiene på å likestille elbiler og hydrogenbiler. Siden hydrogenbiler med brenselceller blir betraktet som elbiler, gjelder likestillingen hydrogenbiler med forbrenningsmotorer. I tillegg til vann og damp, slipper disse bilene ut minimalt med NOx. Hydrogenbilen har ikke de samme begrensningene som elbilen når det gjelder rekkevidde, vekt og oppladningstid.
Venstre har tidligere vært pådriver for at det for elbiler er innført ordninger med gratis offentlig parkering, fritak for bomavgift og fritak for engangs- og årsavgift. I tillegg er det innført lavere avgiftsgrunnlag ved bruk av elbil som firmabil, og for kjøp av nye elbiler ble det fra 1. juli i fjor innført «nullsats» når det gjelder merverdiavgift. Et liknende avgiftsfritak for hydrogenbiler vil kunne være med på å gjøre Norge til et foregangsland innenfor nullutslippsteknologi bygd på hydrogen. Venstre har i lang tid jobbet for en miljørevolusjon i samferdselssektoren.
Vi satser både på kollektivtransport og miljøvennlige biler, såkalte nullutslippsbiler. Årets statsbudsjett er tidenes satsing på kollektivtransport, og samferdselsminister Torild Skogsholm har doblet bevilgningene til forsøk med nullutslippsteknologi. Vi har råstoffene, vi har teknologien, vi har solid erfaring i våre industrimiljøer, og vi har en miljøbevisst befolkning. Nullutslipp er mulig - dersom vi sørger for å la miljø, forskning og næringsliv gå hånd i hånd.
Tom K. Berger, Hedmark UV

Artikkeltags