Leserinnlegg 16. februar 2010

Artikkelen er over 10 år gammel

Vei- og bruvalgmøte

DEL

Initiativtakerne har grunn til å være fornøyd med frammøtet på Glomdalsmuseet. Det var en engasjert stemning, med mange positive innspill fra de frammøtte til politikerne. SVs Steinar Sætervadet sa direkte at han mente politikerne hadde bestemt seg og at Veivesenet kom med et bestillingsverk.
Alt har en prislapp, men med alle millionene som ulike erstatningssaker vil utløse bør andre løsninger vurderes.
Ellers vil jeg si at vi må alle tenke over både befolkningstetthet og klima når en del kollektive forslag kommer opp.

Til slutt var det paneldebatt hvor politikerne besvarte en del konkrete spørsmål fra interessegruppen for Bedre Byutvikling og fra salen.
Min konklusjonen fra møtet var at alle politikerne, unntatt Ap og delvis Venstre, var villige til å se på andre alternativ, bl.a. omkjøringsveier.
Her må politikerne droppe partipolitikk og gå inn for å finne en felles løsning til beste for byen i framtiden.
Er spent på politikernes holdning i fortsettelsen.

@- Debatt-signatur:Gerd Thomsen


Unikt ulveskue
Det er med stor glede en kan se på disse nydelige og unike bildene fra ulvens paringslek på Storsjøen 13. februar. Få land i verden er forunt slikt et skue, slik en sjelden naturopplevelse som dette er.
Men atter en gang så blir det negativ omtale rundt dette i Østlendingen: «Slik blir det nye ulver av». Det virker som om det bevisst fra journalisten sin side brukes slik en overskrift for å piske opp stemningen enda mer blant folk bosatt i et område i Hedmark hvor det allerede er en blandet stemning ang. ulvens tilstedeværelse.
Så kjære innbyggere, politikere, etc., i Hedmark; kan dere ikke snu dette til noe positivt heller? Hedmark er et fantastisk fylke. Ikke bare er det vakkert der med nydelig natur, men det er også svært spesielt det mangfoldet dere har av så mange forskjellige arter ville dyr der. Dere har av den grunn svært mye å være stolte av i Hedmark!

Det å ha ulv og andre ville dyr i nærområdet kan gjøres til noe positivt. I Canada arrangeres det bl.a. pilegrimsturer for turister inn i ulvens leveområder på nattetid. De samles et sted for å høre ulveflokker kalle på hverandre mitt på svarte natta. Det kommer turister fra hele verden for å få oppleve dette. Arrangerte sporingsturer arrangeres også.
Dette var bare noen eksempler, mye annet kan også gjøres når det gjelder turistopplevelser i Hedmark med tanke på naturopplevelser blant ville dyr. Men da må først ulven og de andre rovdyra bli akseptert. Først og fremst av politikere, de som sitter i viltfaglige utvalg etc. men også av innbyggerne. Det er flere som har flyttet til Hedmark fra andre kanter av landet nettopp pga. det unike dyrelivet dere har, pluss vakker natur. Flere mennesker oppdager dette og ønsker å flytte dit, men når en bare leser negative omtaler om ulv, gaupe, etc. i omtrent alle lokalaviser, ja da tar det motet fra folk og folk ombestemmer seg. Dette har overhodet ingen ting med bonderomantikk å gjøre, da det ikke er tradisjonell gårdsdrift dette dreier seg om.

Hedmark fylke markedsfører seg jo nettopp som «Villmarksriket». Men det kan ikke være et villmarksrike hvis en ikke kan akseptere ALLE de ville dyrene der.
@- Debatt-signatur:
Grethe Benning
Stavanger


Kjære Røberg- Larsen

I Østlendingen fredag sa du at toget var gått for Elverum.
Nei da, toget har ikke gått ennå, det går nesten ikke.
Mens vi venter på at Rørosbanen skal bli miljøvennlig og elektrisk, at banelegemet skal forbedres og ev. legges om og at det skal bli nok tog, trenger vi gode og miljøvennlige trafikkløsninger i Elverum.
Du sa selv «Vi kan ikke bygge oss ut av trafikkproblemene», derfor skal vi tenke oss godt om før vi bygger.
Vi vet at gjennomgangstrafikken vil øke sterk framover, der er veivesenet og beboerne helt enige.

Vi har erfart at bru i sentrum ikke fungerer på sikt.
Kjære Røberg-Larsen! støtt oss i arbeidet for at politikerne får et bedre grunnlag å ta sin beslutning om veiløsninger på.
Politikerne trenger to godt utredete alternativ fra statens veivesen, en for bru i sentrum og en med omkjøringsveier, se kommuneplanen.
En velger mellom to forskjellige alternativ, ikke to like.
Veivesenet lever av våre skatter og skal bygge våre veier.
Vi skal ikke ha et vesen som er politiske aktører og som presser politikerne med økonomiske argumenter.
Vi har valgt deg sammen med de andre politikerne i Elverum.
Vi forventer at dere lytter og står opp for byen vår.
Lytteevnen var god hos politikerne i møte på Glomdalsmuseet. Du hadde gitt opp sa du.
Kom igjen gutt. Brett opp armene og bli med på dugnad. Hedmark Trafikk er godt i gang, det er vi også.
Vi har hjerterom og arbeidsoppgaver, du er velkommen til arbeidet for bedre byutvikling i Elverum.
@- Debatt-signatur:
Solvår Mjøen
Interessegruppa for Bedre Byutvikling

Kaldere eller varmere?

25. januar hadde Thomas Cottis en artikkel på side 2 i Østlendingen. Tittelen på artikkelen var «Kuldeperiode og klima». Cottis har rett i at kuldeperioden i vinter ikke er noe bevis på at vi går mot et kjøligere klima – like lite som høy novembertemperatur i fjor er bevis på det motsatte. Klimaet på et sted er ikke konstant, betydelige klimaendringer har funnet sted i de geologiske periodene.

Klima er definert som den gjennomsnittlige tilstand av værforholdene på et sted, og klimaelementene er temperatur, nedbør, luftfuktighet, skydekke og herskende vinder. Likevel er det temperaturen og temperaturendringer som stort sett blir diskutert i klimadebatten.
Det er riktig, som Cottis sier, at vi må se på temperaturvariasjonene over tid. Variasjoner fra ett år til et annet kan være helt tilfeldige, endringer fra en tiårsperiode til den neste kan derimot gi visse indikasjoner. Bedre er det likevel å sammenlikne temperaturendringer over lengre tidsrom som for eksempel over hundre år, eller enda bedre, over tusen år eller mer. Det gir oss best innsikt i mulige årsaker til at den globale gjennomsnittstemperaturen endrer seg.

La oss se på de siste hundre årene først: Cottis har helt rett i at den globale gjennomsnittstemperaturen har steget ca. 0.7 grader i denne perioden, men vel så informativt blir det om vi deler opp disse hundre årene i 30-års bolker: Fra 1910 til 1940 opplevde kloden en varm periode der betydelige deler av isen i Arktis smeltet. Fra 1940 til 1970 fikk vi så en kaldere periode der ismengden i Arktis økte igjen (og mange av dem som i dag fronter profetiene om global oppvarming, mente at vi gikk mot en ny liten istid!). Fra 1970 til 2000 opplevde kloden en varmere periode igjen og ny smelting av polisen. Fra 2000 har oppvarmingen stanset opp, og vi ser ut til å være på vei inn i en kjøligere 30-års periode igjen (med lav solaktivitet).

Disse temperatursvingningene kan ikke forklares med utslipp av CO2 (fra 1940 sank for eksempel temperaturen mens CO2-innholdet i lufta steg). Heller ikke det faktum at kloden var varmere i middelalderen enn den er i dag, kan forklares med CO2-utslipp. Og går vi tilbake til dinosaurenes tid, så var faktisk jorda 7 (!) grader varmere den gang enn den er i dag. Leserne får gjøre seg sine egne refleksjoner, men min konklusjon er klar: De beste prognosene for kommende klimaendringer kommer fra de forskerne som spår et kjøligere klima i tiden framover.
Skremslene fra Cottis om at vi må kreve ”klimakutt” (?) nå for at dagens barn ikke skal skremmes fra å lage våre barnebarn (mine oldebarn!) pga. global (menneskeskapt) oppvarming når de blir 30 år, er det vel få som tar på alvor? Dystre, menneskeskapte framtidsutsikter kan vi nok få, men de vil i tilfelle være knyttet til helt andre forhold enn utslipp av CO2! Vi mennesker kan gjøre mye for å skjerme miljøet. Klimaet tar naturen seg av.
@- Debatt-signatur:
Trond Vivelstad
Styremedlem. i Klimarealistene

Vår vesle gutt

Vi venter vårt barnebarn
skal komme på besøk
de beste egenskaper har
fra alvor til spøk,
alt han ser og hører
han lagrer i sitt sinn,
men slarv han ikke vører
det slippes aldri inn.

Det første som han koser med
det er ei kattepus
som flyttet fra et annet sted
og hit til dette hus,
er uviss på sitt nye bo
og veksler mellom damer to
men finner seg i at vår gutt
får kose med den uavbrutt.

Så går han inn til meg og mor
og tar av seg sine sko
i kjøleskapet leter han
og finner, kan du tro
ei pakke med tre kinderegg
med mye rart inni
dette gjør ham glad og bli
og det er ikke godt å si
hvem gledes mest av meg og mor,
men samholdet det bare gror.

Sten Ansethmoen

Artikkeltags