Leserinnlegg 16. januar

OVERDRIVELSE: Betydningen av en gondolbane i Trysil er sterkt overdrevet. Den vil ha minimal betydning for sentrumshandelen og transport av turister, mener Bakke.
$BYLINE_ON$Fotomontasje: Leikny Solheim/Eggen$BYLINE_OFF$

OVERDRIVELSE: Betydningen av en gondolbane i Trysil er sterkt overdrevet. Den vil ha minimal betydning for sentrumshandelen og transport av turister, mener Bakke. $BYLINE_ON$Fotomontasje: Leikny Solheim/Eggen$BYLINE_OFF$

Artikkelen er over 10 år gammel
DEL

Gondol i Trysil?
Uvettig pengebruk i Trysil kommune har ført til elendig økonomi, beslutning om skolenedleggelser og brutale budsjettkutt. Mange uskyldige mennesker fortviler, særlig i de berørte grendene. I denne situasjonen står adm. direktør Helge Bonden i Skistar frem i avisen og krever at kommunen bidrar i et spleiselag for å bygge gondolbane. Det er så man knapt tror det man leser.
Skistar fikk rundt en kvart milliard kroner i overskudd i sesongen 08/09, og er hovedsaklig eid av to milliardærer. I Trysil er kommunekassen bunnskrapt, og befolkningen er landets fattigste målt etter inntekt. Men Skistar vet at det finnes midler på bok, etter at kommuneledelsen har solgt innbyggernes arvesølv de siste årene. De midlene vil Skistar gjerne ha en del av. Det er ganske frekt.
Sist gondolsaken ble omtalt, var kostnadsanslaget krøpet opp mot 70-80 millioner kroner, opp fra 40 millioner som først estimert. Nå vil ikke Bonden gå ut med noe kostnadsanslag. Men «trusselen» er uansett klar: Trysil MÅ ha gondolbane, hvis ikke går turistnæringen og sentrumshandelen nedenom og hjem. Trysils fremtid er avhengig av en gondolbane! Med slike skremmende utspill skal politikerne og kommuneledelsen påvirkes og mørnes.
Nå er det på tide å avslutte dette tøvet: En gondolbane vil ha minimal betydning for sentrumshandel og transport av turister. Hvem vil gidde å kjøre til turistsenteret, betale 100-200 kroner for en famile med gondolen, stabbe rundt i slalomstøvler i sentrum, slepe med seg handleposer og så ta samme bryet tilbake? Busser eller trikker kan løse et eventuelt transportbehov mye bedre.
En gondolbane er først og fremst en gimmick for turistnæringen, men den kan fort bli en dyrekjøpt tabbe. I stupbratte alper er gondoler en nødvendighet, og ofte en attraksjon med en spennende reise og spektakulær utsikt. Her i Trysil vil en gondol gli flatt over noen hustak og grantrær. Det blir en flau opplevelse for stadig mer kravstore turister (jfr. misfornøyde russere).
Vi kan se for oss to mulige scenarioer fremover:
Alternativ 1. Pengesterke mennesker med dress og imponerende slips påvirker de viktigste beslutningstakerne i kommunen. Skikjendisen Bjørn Dæhlie skrur på sjarmen. Det er stas å sole seg i glansen av dem. Man føler seg fort litt viktigere. Trysil skal da ikke være noe dårligere enn andre! Dersom kommunen blar opp, loves det kanskje en VIP-gondol, med sotede vinduer, fri bar og lettkledde russiske kvinner til å underholde.
Etter invitasjon fra Skistar drar kommuneledelsen, med koner, på en to ukers rundtur i alpene for å kjøre gondoler og bo på luksushotell. Det blir et kalkulert, kortvarig ramaskrik uten reelle følger når det avsløres at skattebetalerne sponser reisen, inkludert diettpenger og overtidsgodtgjørelse.
Rådmannen finner ut at kommunen likevel har råd. Midler kan omklassifiseres. Nye lån kan tas opp. Ap svinger partipisken. Ordføreren ser morsk ut. Gruppeleder Jon Ola Lund latterliggjør motstandere fra talerstolen. Ap-gruppen skriver felles leserinnlegg der meningsavvikere og frafalne utsettes for karakterdrap. Undertegnede får nok en gang griset til husveggen av egg og piss.
Kommunen må selvsagt også bidra med løpende drift og vedlikehold av gondolbanen, men det «glemmes» i denne budsjettrunden. Det gjelder å ikke bli satt under administrasjon av fylkesmannen. I neste budsjettrunde dekkes utgiftene inn ved nye skolenedleggelser, privatisering av grendeveier og enda høyere kommunale avgifter. De ansvarlige krysser fingrene for at renten på kommunens vanvittige gjeld ikke stiger. Da vil alt rakne. Gondolbanen vedtas i et opphetet kommunestyremøte. Det skåles for nok en seier.
Året etter erklæres gondolbanen for åpnet av ordføreren, som etter iherdig innsats har klart å få selveste kronprinsen hit for å kaste glans over seg. Resten blir en katastrofe.
Alternativ 2: De ansvarlige i kommunen avviser pengekreftene og de utilslørte truslene om at Trysils fremtid avhenger av gondolbanen. En morsk ordfører sier, under tvil, at han først og fremst representerer innbyggerne. Jon Ola Lund raser fra talerstolen, og understreker at turistnæringen selv må bekoste sine egne påfunn. Dersom kommunen skal frigjøre midler, skal det skje for å gi Trysil flere bein å stå på, ikke bare turisme! Dessuten må landbruket styrkes. Ap-gruppen skriver felles leserinnlegg og tar avstand fra VIP-gondolen (med knepent flertall).
Fylkesmannen gjennomskuer opplegget til rådmannen, som skylder på saksbehandlingsfeil. Ekspropriasjonsvarslene til berørte huseiere under gondoltrasèen trekkes tilbake. Høyre, Frp og turistsjefen beklager utfallet, og varsler omkamp. Skistar truer med investeringsstans i Trysil og sier at arbeidsplasser vil berøres.
Men det politiske flertallet og kommuneledelsen står på sitt og viser karakterstyrke. Å legge ned grendeskoler det ene året, for så å svi av millioner det neste til gondol, er uhørt! sier de. Midler brukes i stedet til å lokke nye innbyggere og initiativ hit. Næringssjefen, som nesten alle hadde glemt, får den ene etter den andre bedriften utenfra til å etablere seg i Trysil. Biobusser frakter turistene, og gondolbanen går i glemmeboken.
Hvilket scenario slår til, skal vi tro?
Per Einar Bakke

Lekser er viktig
Læringsutbyttet i norsk skole er svakt. Det dokumenteres gjennom flere internasjonale tester, og meldingene fra universiteter og høyskoler er mange om at kunnskapsnivået faller. Særlig gjelder dette realfagene. Vi får for lite igjen for de ressursene vi bruker i skolen. Det er kunnskapssamfunnet vi skal forberede oss på og vi lykkes ikke spesielt godt med det, dessverre.
I denne situasjonen er lekser satt under press. Fortsatt er det sterke krefter i og rundt norsk skole som har mer fokus på at noen kan få mer ut av dette enn andre, i stedet for å fokusere på at alle må lære mer. Lekser kan sikkert være slitsomt, og mange bruker dem ufornuftig. Dårlig tilbakemelding og lite oppfølging er sikkert også et problem mange steder. De problemene må man alltid ha fokus på. Ingen blir veldig motivert av et virkemiddel som brukes galt, eller som ikke følges opp, eller som man ikke får tilbakemeldinger på. Men lekser er et viktig bindeledd mellom skole og hjem. Det gir hjemmet en mulighet til å følge med og til å engasjere seg i skolearbeidet. Dette er viktig. De aller fleste foreldre er opptatt av sine barns utdanning, og de kan spille en positiv rolle i å skape positive holdninger til det å ta utdanning.
Leksene må brukes bevisst, og de må passe inn i undervisningen, men fjern dem ikke. Det er ikke løsningen for norsk skole.

Gunnar A Gundersen, stortingsrepresentant Hedmark Høyre

For mye elg
Jeg ser i Østlendingen at lederen av fallviltgruppa mener det er alt for mye elg i Elverum, og det har han rett i.
Hadde jeg vært journalist i Østlendingen hadde jeg benyttet sjansen til å spørre viltutvalgets leder - som er den samme personen som fallviltgruppas leder - om hvordan dette kan ha seg, og hva kameratene i viltutvalget gjør med det.

Bjørn Fjellmosveen

Nei til jakt på ulv
Under denne overskriften har May Harriet Seppola eit lesarinnlegg i Østlendingen og kanskje fleire aviser laurdag 9. januar.
Ho tek utgangspunkt i den svenske ulvejakta, og meiner at det store fellingsresultatet har bakgrunn i at jegerane har spora ulveflokken på forhand. Da e r det ingen kunst å skyta ut så mange dyr når 100 jegere går til angrep og fellar 22 ulvar på ein dag. Den kvoten som skulle felles var 27 dyr!
Så tek ho fram Skandulvprosjektet og Bernkonvensjonen om bevaring av naturmangfaldet, likeins Naturmangfoldsloven (EU styrt) med paragraf 5 om at «artens mangfold skal ivaretas».
Den gamle hypotetiske påstanden om at ulven søker dei svakaste individa i si jakt blir fornya i innlegget. Denne påstanden er gjennomsyra i all moderne urban akademisk tenking. Heilt utan å taka innover seg tusenårig røynsle med rovdyr i faunaen. For det er nemleg slik at rovdyr drep for å tilfredstilla sin hunger, og da blir det å gå til angrep på det første dyret dei når borti. Noko utvalg skjer aldri!
At beitedyr - tamme og ville - er offerdyr for rovdyra er velkjent, og at sume artar er meir utsette enn andre, veit me også. Utan at det ligg rasediskriminering i det!
Dyra blir drivne og sundrivne med smerter til dauden overtek livet. Kva slags dyrevelferd er dette, Seppola?
Ein hungrande ulv er også eit dyr med krav om velferd. På Langedrag lever ulvane i inhegn og blir servert det dei treng av mat. Dei har det fint. Her er dei ikkje til skade for noen. Det skal me ha i tankane, at som kulturfolk treng me slike tiltak som Langedrag og Vassfaret! Og jakt trengst for å regulere bestanden.

Med helsing
Ola Tronsmoen

Er du klar for en energirevolusjon, Jens?
Kjære statsminister. Vi vet at klimaendringene er farlige, urettferdige og allerede i gang. Vi vet at norsk olje og gass fører til økte klimagassutslipp, og vi vet at biltrafikken står for 1/5 av de totale klimagassutslippene våre. Kjære Stoltenberg, vi vet at halvparten av energiforbruket i Norge kommer fra fossil energi.
Heldigvis, kjære statsminister, vet vi hva løsningene er. Vi vet at vi må satse på ny, fornybar energi. Vi må bygge ut de gode vindkraftprosjektene, og de er det mange av. Vi må elektrifisere sokkelen og vi må få bilene til å bytte det fossile drivstoffet med biodiesel eller strøm.
Kjære statsminister. Kjære Jens Stoltenberg. Vi har alle løsningene på klimaproblemet. Det eneste vi mangler er politisk handling. Er du klar for energirevolusjonen? Er du klar til å være den statsministeren som tar oss med inn i en ny æra? En æra uten forurensing? For om du, kjære Jens, bare vil, så får vi det til.
Silje Lundberg
1. Nestleder i Natur og Ungdom

Artikkeltags