Behold leksene
Fra SV kommer ofte forslag det er verdt å se nærmere på. Av og til kommer det også forslag som bør kastes raskest mulig i søppelbøtta. Det nye forslaget om å fjerne leksene fra skolen, er et eksempel på det siste.
Norske elever har ulikt utgangspunkt og ulike forutsetninger. Dette bruker SV som et argument for å fjerne leksene for alle. Altså behandle alle likt, til tross for ulikt utgangspunkt. Dette opplever jeg som temmelig merkelig.
Er det ikke slik at ordtaket «Øvelse gjør mester» har gyldighet i SV-skolen? Det har gyldighet på nær sagt alle andre samfunnsområder - jo mer du øver, jo bedre blir du.
Så lenge leksene er øving og repetisjoner av stoff som er gjennomgått på skolen, og så lenge de ikke er av et så stort omfang at de utgjør en uforholdsmessig stor belastning for den enkelte elev, da er vel lekser rett og slett bra? Fordi elevene da må øve seg hjemme for å bli bedre i det de allerede har gjennomgått på skolen.
Selvsagt er det ikke alle foreldre som har like gode forutsetninger for å hjelpe barna sine med leksene. Men det er en fullstendig misforstått likhetstenking når SV på bakgrunn av dette konkluderer med at «kan ikke alle få, skal ingen få». Det finnes helt andre instrumenter å hjelpe elever fra mindre resssurssterke hjem med øving og repetering - og flere av de instrumentene brukes allerede flittig i skolen i dag (f.eks. leksehjelp på SFO).
Samfunnet roper på stadig mer kompetanse. SVs svar er å fjerne leksene, og dermed både svekke grunnlaget for mye av kompetanseutviklingen, samtidig med at man svekker foreldrenes mulighet for et daglig engasjement knyttet til skolearbeidet.
Arbeiderpartiet er uenige med SV. For oss er lekser en viktig del av skolegangen. Og for oss er lekser en viktig del av kontakten mellom skolen og og hjemmet. Foreldrenes engasjement er en av de viktigste faktorene for læring. I motsetning til SV mener vi at faktorer som styrker læringen er positive for både enkeltelever, skoleverket og samfunnet.
Bjørn Jarle Røberg-Larsen
partileder, Everum Ap
Uthus om gaupekvoten
I Østlendingen 01.02.2010, er medlem av viltfaglig utvalg i Elverum, Arnfinn Uthus, ute og kommenterer årets start av gaupejakta slik: «Når en skyter to gauper i Trysil før lunsj, viser det at kvota som er satt er altfor liten.» Ikke uventet fra det holdet. Han hevder også at det er veldig mye gaupe i vår region, og kvota kunne uten tvil vært på mellom 15 og 20 individer. Det er betydelig mer enn anbefalingene fra faglig hold.
Uthus må vel da også regne på samme enkle måten når det gjelder jerv.
Hva mener han om jervebestanden i vår region? Siden det bare ble skutt en jerv de første fire månedene av lisensjakta. Det burde vel være enkel regning for Uthus. Skal man ikke kunne forvente litt mer enn personlige/politiske meninger fra viltfaglig utvalg sine representanter. Hva med litt viltfaglig kunnskap?
Erling Mømb
Svar til Zero
Når det gjelder de grunnleggende fakta, ser jeg ikke noe Zero og jeg er uenige om. Skal temperaturveksten i verden begrenses til mindre enn 2 grader, må vi innen år 2050 ha redusert våre klimagassutslipp med mer enn 50 %, og vi må komme under 25 % av dagens utslippsnivå for at vi skal kunne begynne å snu temperaturutviklingen. Vi er nok begge også godt kjent med at mer enn 80 % av verdens energi i dag kommer fra fossile brensler. Av det jeg går ut fra vi er enige om her, vil det også gå fram at det er all grunn til å tro at verden kommer til å bruke mineralolje mye lengre enn til år 2050.
Det vi synes å være noe uenige om, er hvordan vi skal bruke den vesle mengde verden har av fornybar bioenergi. Sjøl her i skoglandet Norge utgjør denne mengden bare ca 15 % av dagens totale energibruk, og de IPCC-tall Zero viser til, viser at i verdensmålestokk er andelen enda mindre.
Mitt hovedpoeng har i de siste måneders avisdebatt vært at vi må utnytte også vår bioenergi slik at vi får mest mulig nytte av den, og at vi totalt får de minst mulige utslipp av klimagasser. Det er her at energianalysen viser at vi sparer energi og kostnader, og får de laveste klimagassutslippene ved at planteoljene erstatter mineralolje til fyring i varmekraftverk og andre store fyringsanlegg, framfor å skulle gjøre dem om til biodiesel for å erstatte mineralolje i transportsektoren.
Jeg er helt enig med Olav Anders Opdal i Zero i at skulle en gjøre om planteoljene til fyringsparafin for de tusen hjem, så ville det være det samme som å lage biodiesel for transportsektoren. Men det er nok av varmekraftverk, industri og store fyringsanlegg også i de landene der planteoljene kan dyrkes med et rimelig utbytte, til at det ikke er noe behov for å lage fyringsparafin av planteoljene.
For meg blir dette med biodrivstoff en miljødebatt på avveier, der vi først tenker på hvordan vi skal gjøre bilen miljøvennlig, for så å tilpasse miljøtenkningen etter bilens behov. Jeg håper at Zero også vil bli med på å tenke miljø først, og så tilpasse tenkningen omkring bil og drivstoff til bilen, til miljøutfordringene.
Per Svardal
Svar til Irma Moen
Irma Moen har i Østlendingen 10. februar noen refleksjoner med utgangspunkt i mine innlegg om skogen og karbonsyklusen. Hun skriver:
«Nå må vi stikke fingeren i jorda og tenke på skogen og karbonsyklusen der. Hva hvis alt «avfallet» føres ut? Hva skal de stakkars trærne leve av da? Forskere og brukere, tenk dere om. Humus skapes ikke av kunstgjødsel, kjemikalier og fotosyntesen alene. Ta dette alvorlig.»
Svaret er at den fantastiske fotosyntesen under våre forhold ordner også dette.
Fotosyntesen fanger CO2 og blander det med mineralsk materiale fra jordsmonnet og sollyset til organisk materiale. Det er dette vi nyttiggjør oss som tømmer, ved og biomasse til energi.
Selv om skogen høstes og nyttiggjøres, øker mengden organisk materiale i jorda. Denne årlige økningen tilsvarer om lag fem prosent av de samlede norske utslippene. Den levende delen av våre skoger binder hvert år vesentlig mer enn halvparten av de totale utslippene og lageret av CO2 i de norske skogene øker alt i alt tilsvarende halvparten av utslippene.
Det ligger et stort potensial i å dyrke og høste mer skog.
Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap.
Vi vil ha handel i byene
Kjøpesenter er blitt et helt naturlig utfartssted for mange av oss. Hvor det skal plasseres, er viktige politiske avgjørelser.
Nylig uttrykte jeg min skepsis til et nytt kjøpesenter i Sverige over grensen fra Hedmark. Saken engasjerte mange. Høyres Gunnar Gundersen mente at bare vi tillater kjøpesentre på norsk side, vil ikke folk lenger kjøre til Sverige for å handle. Det er nok heller prisen på kjøtt og flesk som bestemmer hvor kjøreturen går. Gundersen må ha en annen omgangskrets enn meg. Jeg har aldri hørt om noen nordmann som drar til Sverige på grunn av kjøpesentermangel på norsk side.
Årsaken til min motstand mot nytt svensk kjøpesenter, er den samme som min motstand mot tilsvarende sentre i Norge. Tillater vi for mange store kjøpesentre utenfor byer og tettsteder, bidrar vi til et utarmet sentrum, og i verste fall forslumming og økt kriminalitet. Vi bidrar også til klimakrisen gjennom mer bilbruk.
Når det bygges et nytt kjøpesenter utenfor byene og tettstedene, tappes sentrum for servicefunksjoner som apotek og vinmonopol. Dessuten fører nye kjøpesentre til at byen spres utover, og behovet for biltransport blir større. I Oslo varierer for eksempel andelen som bruker bil fra 20 prosent i kjøpesentre i sentrum til godt over 90 prosent for de ytre sentrene.
Populære butikker i byene flytter ofte ut til kjøpesenteret. Mange bygninger i by- og lokalsentre står derfor tomme, mens sentrene utenfor byene blir større og større. Det er en selvforsterkende utvikling. Det er uheldig at eksisterende sentrum utnyttes lite effektivt samtidig som nybygging legger beslag på store arealer.
I 2008 gjorde vi noe med denne utviklingen. Vi sier ikke nei til alle nye kjøpesentre, men vi ønsker å styre hvor de etableres. Vi vil styrke eksisterende byer og tettsteder som viktige handels- og møtesteder. Målet er at flest mulig får kort avstand til kjøpesentre, og at det legges til rette for at flere kan komme dit til fots, med sykkel eller kollektivt.
Heldigvis er det mange positive trekk i Norge. Flere steder arbeides det med å lage et vitalt sentrum, med kulturtilbud, handel og opprustning av bygninger, gater og torg. Et eksempel er Drammen, som for få år siden opplevde sterkt sviktende handel på grunn av økt konkurranse fra kjøpesentre utenfor byen. Etter at kommunen, gårdeiere og næringsliv gikk sammen om å skape et triveligere sentrum, har Drammen maktet å snu nedgangen. Også andre byer melder om en gryende optimisme. Sentrum blir gradvis mer levende.
Et kjøpesenter inne i byer og tettsteder kan ha en stor positiv effekt på hele sentrum. Kjøpesentre, kafeer, kino og andre kulturtilbud styrker hverandre gjensidig.
Vi vil ha liv og røre i byene og tettstedene våre. Derfor hører kjøpesentre først og fremst hjemme der.
miljø- og utviklingsminister Erik Solheim
Tesambakeriet
Jeg er litt flau over å skrive til avis, fordi min norsk er dårlig.
Tesambakeriet har veldig bra brød. Det blir ferskt lenger enn andre brød jeg har kjøpt.
Jeg kjører alltid fra Løten til Trysil for å kjøper minst åtte brød og fryser det.
Hvorfor ikke selge brød og produkter til andre Coop-butikker?
Det er beste brødet i hele Hedmark. Det er en skam at det blir stengt!
Gabrielle Bekkvang
Nærmest
De som er nærmest
innerst i
sinnet ditt
når slekta
blir borte
og gåstolen
er tung å trille
er de døde.
Tida her nede
er liksom ikke den.
Tanka du bær på
er det som var
da livskrafta
og driftene i deg
blomstret så ekte
i ungdomstida
og modningens år.
Bjørn Frang
Fra SV kommer ofte forslag det er verdt å se nærmere på. Av og til kommer det også forslag som bør kastes raskest mulig i søppelbøtta. Det nye forslaget om å fjerne leksene fra skolen, er et eksempel på det siste.
Norske elever har ulikt utgangspunkt og ulike forutsetninger. Dette bruker SV som et argument for å fjerne leksene for alle. Altså behandle alle likt, til tross for ulikt utgangspunkt. Dette opplever jeg som temmelig merkelig.
Er det ikke slik at ordtaket «Øvelse gjør mester» har gyldighet i SV-skolen? Det har gyldighet på nær sagt alle andre samfunnsområder - jo mer du øver, jo bedre blir du.
Så lenge leksene er øving og repetisjoner av stoff som er gjennomgått på skolen, og så lenge de ikke er av et så stort omfang at de utgjør en uforholdsmessig stor belastning for den enkelte elev, da er vel lekser rett og slett bra? Fordi elevene da må øve seg hjemme for å bli bedre i det de allerede har gjennomgått på skolen.
Selvsagt er det ikke alle foreldre som har like gode forutsetninger for å hjelpe barna sine med leksene. Men det er en fullstendig misforstått likhetstenking når SV på bakgrunn av dette konkluderer med at «kan ikke alle få, skal ingen få». Det finnes helt andre instrumenter å hjelpe elever fra mindre resssurssterke hjem med øving og repetering - og flere av de instrumentene brukes allerede flittig i skolen i dag (f.eks. leksehjelp på SFO).
Samfunnet roper på stadig mer kompetanse. SVs svar er å fjerne leksene, og dermed både svekke grunnlaget for mye av kompetanseutviklingen, samtidig med at man svekker foreldrenes mulighet for et daglig engasjement knyttet til skolearbeidet.
Arbeiderpartiet er uenige med SV. For oss er lekser en viktig del av skolegangen. Og for oss er lekser en viktig del av kontakten mellom skolen og og hjemmet. Foreldrenes engasjement er en av de viktigste faktorene for læring. I motsetning til SV mener vi at faktorer som styrker læringen er positive for både enkeltelever, skoleverket og samfunnet.
Bjørn Jarle Røberg-Larsen
partileder, Everum Ap
Uthus om gaupekvoten
I Østlendingen 01.02.2010, er medlem av viltfaglig utvalg i Elverum, Arnfinn Uthus, ute og kommenterer årets start av gaupejakta slik: «Når en skyter to gauper i Trysil før lunsj, viser det at kvota som er satt er altfor liten.» Ikke uventet fra det holdet. Han hevder også at det er veldig mye gaupe i vår region, og kvota kunne uten tvil vært på mellom 15 og 20 individer. Det er betydelig mer enn anbefalingene fra faglig hold.
Uthus må vel da også regne på samme enkle måten når det gjelder jerv.
Hva mener han om jervebestanden i vår region? Siden det bare ble skutt en jerv de første fire månedene av lisensjakta. Det burde vel være enkel regning for Uthus. Skal man ikke kunne forvente litt mer enn personlige/politiske meninger fra viltfaglig utvalg sine representanter. Hva med litt viltfaglig kunnskap?
Erling Mømb
Svar til Zero
Når det gjelder de grunnleggende fakta, ser jeg ikke noe Zero og jeg er uenige om. Skal temperaturveksten i verden begrenses til mindre enn 2 grader, må vi innen år 2050 ha redusert våre klimagassutslipp med mer enn 50 %, og vi må komme under 25 % av dagens utslippsnivå for at vi skal kunne begynne å snu temperaturutviklingen. Vi er nok begge også godt kjent med at mer enn 80 % av verdens energi i dag kommer fra fossile brensler. Av det jeg går ut fra vi er enige om her, vil det også gå fram at det er all grunn til å tro at verden kommer til å bruke mineralolje mye lengre enn til år 2050.
Det vi synes å være noe uenige om, er hvordan vi skal bruke den vesle mengde verden har av fornybar bioenergi. Sjøl her i skoglandet Norge utgjør denne mengden bare ca 15 % av dagens totale energibruk, og de IPCC-tall Zero viser til, viser at i verdensmålestokk er andelen enda mindre.
Mitt hovedpoeng har i de siste måneders avisdebatt vært at vi må utnytte også vår bioenergi slik at vi får mest mulig nytte av den, og at vi totalt får de minst mulige utslipp av klimagasser. Det er her at energianalysen viser at vi sparer energi og kostnader, og får de laveste klimagassutslippene ved at planteoljene erstatter mineralolje til fyring i varmekraftverk og andre store fyringsanlegg, framfor å skulle gjøre dem om til biodiesel for å erstatte mineralolje i transportsektoren.
Jeg er helt enig med Olav Anders Opdal i Zero i at skulle en gjøre om planteoljene til fyringsparafin for de tusen hjem, så ville det være det samme som å lage biodiesel for transportsektoren. Men det er nok av varmekraftverk, industri og store fyringsanlegg også i de landene der planteoljene kan dyrkes med et rimelig utbytte, til at det ikke er noe behov for å lage fyringsparafin av planteoljene.
For meg blir dette med biodrivstoff en miljødebatt på avveier, der vi først tenker på hvordan vi skal gjøre bilen miljøvennlig, for så å tilpasse miljøtenkningen etter bilens behov. Jeg håper at Zero også vil bli med på å tenke miljø først, og så tilpasse tenkningen omkring bil og drivstoff til bilen, til miljøutfordringene.
Per Svardal
Svar til Irma Moen
Irma Moen har i Østlendingen 10. februar noen refleksjoner med utgangspunkt i mine innlegg om skogen og karbonsyklusen. Hun skriver:
«Nå må vi stikke fingeren i jorda og tenke på skogen og karbonsyklusen der. Hva hvis alt «avfallet» føres ut? Hva skal de stakkars trærne leve av da? Forskere og brukere, tenk dere om. Humus skapes ikke av kunstgjødsel, kjemikalier og fotosyntesen alene. Ta dette alvorlig.»
Svaret er at den fantastiske fotosyntesen under våre forhold ordner også dette.
Fotosyntesen fanger CO2 og blander det med mineralsk materiale fra jordsmonnet og sollyset til organisk materiale. Det er dette vi nyttiggjør oss som tømmer, ved og biomasse til energi.
Selv om skogen høstes og nyttiggjøres, øker mengden organisk materiale i jorda. Denne årlige økningen tilsvarer om lag fem prosent av de samlede norske utslippene. Den levende delen av våre skoger binder hvert år vesentlig mer enn halvparten av de totale utslippene og lageret av CO2 i de norske skogene øker alt i alt tilsvarende halvparten av utslippene.
Det ligger et stort potensial i å dyrke og høste mer skog.
Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap.
Vi vil ha handel i byene
Kjøpesenter er blitt et helt naturlig utfartssted for mange av oss. Hvor det skal plasseres, er viktige politiske avgjørelser.
Nylig uttrykte jeg min skepsis til et nytt kjøpesenter i Sverige over grensen fra Hedmark. Saken engasjerte mange. Høyres Gunnar Gundersen mente at bare vi tillater kjøpesentre på norsk side, vil ikke folk lenger kjøre til Sverige for å handle. Det er nok heller prisen på kjøtt og flesk som bestemmer hvor kjøreturen går. Gundersen må ha en annen omgangskrets enn meg. Jeg har aldri hørt om noen nordmann som drar til Sverige på grunn av kjøpesentermangel på norsk side.
Årsaken til min motstand mot nytt svensk kjøpesenter, er den samme som min motstand mot tilsvarende sentre i Norge. Tillater vi for mange store kjøpesentre utenfor byer og tettsteder, bidrar vi til et utarmet sentrum, og i verste fall forslumming og økt kriminalitet. Vi bidrar også til klimakrisen gjennom mer bilbruk.
Når det bygges et nytt kjøpesenter utenfor byene og tettstedene, tappes sentrum for servicefunksjoner som apotek og vinmonopol. Dessuten fører nye kjøpesentre til at byen spres utover, og behovet for biltransport blir større. I Oslo varierer for eksempel andelen som bruker bil fra 20 prosent i kjøpesentre i sentrum til godt over 90 prosent for de ytre sentrene.
Populære butikker i byene flytter ofte ut til kjøpesenteret. Mange bygninger i by- og lokalsentre står derfor tomme, mens sentrene utenfor byene blir større og større. Det er en selvforsterkende utvikling. Det er uheldig at eksisterende sentrum utnyttes lite effektivt samtidig som nybygging legger beslag på store arealer.
I 2008 gjorde vi noe med denne utviklingen. Vi sier ikke nei til alle nye kjøpesentre, men vi ønsker å styre hvor de etableres. Vi vil styrke eksisterende byer og tettsteder som viktige handels- og møtesteder. Målet er at flest mulig får kort avstand til kjøpesentre, og at det legges til rette for at flere kan komme dit til fots, med sykkel eller kollektivt.
Heldigvis er det mange positive trekk i Norge. Flere steder arbeides det med å lage et vitalt sentrum, med kulturtilbud, handel og opprustning av bygninger, gater og torg. Et eksempel er Drammen, som for få år siden opplevde sterkt sviktende handel på grunn av økt konkurranse fra kjøpesentre utenfor byen. Etter at kommunen, gårdeiere og næringsliv gikk sammen om å skape et triveligere sentrum, har Drammen maktet å snu nedgangen. Også andre byer melder om en gryende optimisme. Sentrum blir gradvis mer levende.
Et kjøpesenter inne i byer og tettsteder kan ha en stor positiv effekt på hele sentrum. Kjøpesentre, kafeer, kino og andre kulturtilbud styrker hverandre gjensidig.
Vi vil ha liv og røre i byene og tettstedene våre. Derfor hører kjøpesentre først og fremst hjemme der.
miljø- og utviklingsminister Erik Solheim
Tesambakeriet
Jeg er litt flau over å skrive til avis, fordi min norsk er dårlig.
Tesambakeriet har veldig bra brød. Det blir ferskt lenger enn andre brød jeg har kjøpt.
Jeg kjører alltid fra Løten til Trysil for å kjøper minst åtte brød og fryser det.
Hvorfor ikke selge brød og produkter til andre Coop-butikker?
Det er beste brødet i hele Hedmark. Det er en skam at det blir stengt!
Gabrielle Bekkvang
Nærmest
De som er nærmest
innerst i
sinnet ditt
når slekta
blir borte
og gåstolen
er tung å trille
er de døde.
Tida her nede
er liksom ikke den.
Tanka du bær på
er det som var
da livskrafta
og driftene i deg
blomstret så ekte
i ungdomstida
og modningens år.
Bjørn Frang